København er like om hjørnet

Det er ikke mange ukene igjen til klimakonferansen i København går av stabelen. Det er lenge siden sist verden prøvde å løse klimaproblemer gjennom en tilsvarende konferanse i Kyoto. Forberedelsene til København har gjennom dette året vært svært så hektiske, og diplomater og politiske ledere reiser verden rundt og slipper ut mer Co2 enn noensinne for å forberede grunnlaget til København. Kanskje de ikke har oppdaget videomøter enda, eller er dette noe som fungerer aller best for andre enn de selv? Noen gode rollemodeller for å redusere klimautslipp gjennom nye måter å jobbe på er de i hvert fall ikke.

Nåvel, Kyoto protokollen kan vel neppe beskrives som en strålende suksess. Verdens samlede Co2 utslipp har økt med 25% siden avtalen ble laget i 1997. Selv i lys av denne triste statistikken så lover verdens ledere gull og grønne skoger. Hu Jintao i Kina sier at Kina skal gjennomføre betydelige utslippskutt innen 2020. Japan og USA slår også om seg med flotte løfter. Er det noe hold i disse løftene, eller lar vi oss lure av fagre politiske løfter enda en gang?

Det blir en uhyre krevende oppgave å løse klimautfordringene, og atskillig mer krevende enn noen politiker noensinne vil innrømme for åpen mikrofon. Verdens avhengighet av hydrokarboner (olje, gass, kull) har bare økt med årene, og ettersom velstanden stiger så stiger også etterspørselen etter energi. De neste årene vil nesten 500 millioner nye husholdninger passere 5.000 USD i inntekt, og dette er en av de største endringene for verden siden den industrielle revolusjon. Økt økonomisk handlefrihet for store menneskemasser avler økt mobilitet og industriell utvikling. Etterspørselen etter transport, som står for over 50% av verdens forbruk av olje, vil bare øke i årene som kommer. Flere mennesker vil få råd til bil enn noensinne, spesielt etter at Tata har kommet på banen med veldig billige biler. Mennesket har siden tidenes morgen vært opptatt av mobilitet for å øke sin aksjonsradius, og mobilitet har blitt en naturlig del av samfunnsutviklingen.

Det finnes ingen andre troverdige energikilder for transportsektoren enn olje, og vi vil dessverre ikke finne noen substitutter til bensin eller diesel uansett hva verdens miljøoptimister måtte mene. Biodrivstoff hjelper i hvert fall ikke, og vil dessverre føre til massiv avskogning og bidra til mindre Co2 opptak i naturen. Elektriske biler må jo uansett ha elektrisitet som også må produseres av en energibærer. Atom- eller kullkraftverk er kanskje ikke det verden vil ha som alternativ. Problemet kan best løses av at vi faktisk etterspør mindre transport tjenester (kjører mindre bil, færre flyreiser, mindre transport av varer etc). Jeg har vanskelig for å forestille meg politikere som tør å gå til valg på å begrense menneskets mobilitet. Det er vel neppe noen som vil gi sin stemme til slike programerklæringer?

Stern rapporten (http://www.hm-treasury.gov.uk/sternreview_index.htm) fra 2006 som ble overlevert Tony Blair & Gordon Brown gir en grundig evaluering om de ulike konsekvensene drivhuseffekten vil på utviklingen. En rapport som jeg gjerne anbefaler som lektyre.

I de siste årene så har det blitt snakket om en ”Plan-B” for å håndtere klimautslippene. Igjen er det troen på teknologi og denne gang representert gjennom ”geo-engineering” som er det nye vitenskapelige håpet. ”Geo-engineering” er svært så kontroversielt og omstridt fordi teamet omhandler teknologiske løsninger som kan ”kjøle ned jordkloden” fremfor dagens fokus som dreier seg om å ”redusere utslipp”. Problemet angripes med andre ord fra en helt annen vinkel enn det som nå diskuteres. Gjennom flere vitenskapelige artikler de siste årene så har det blitt foreslått mange tekniske løsninger;

• Bygge en gigantisk solskjerm (eller millioner av små skjermer) i verdensrommet for å reflektere noen % av solstrålene
• Spre små partikler helt ytterst i atmosfæren som reflekterer sollyset ut i verdensrommet
• Blåse små partikler fra sjøvann over verdenshavene for å danne små skyer nede ved vannet som vil redusere vanntemperaturen
• Slippe ut Co2 i verdensrommet over Nordpolen og Sydpolen
• Gjødsle verdenshavene med jern som binder seg med Co2 for deretter å synke ned på havbunnen

I det hele tatt så er den en mengde av mer eller mindre ”ville tekniske løsninger” som neppe er særlig praktiske. Viktig er det vel uansett at vi fortsetter den teknologiske forskningen på dette feltet og ikke bare tenker ”reduksjon av utslipp”.

Kanskje er den mest effektive formen å sørge for en sterk reduksjon i verdens befolkningsvekst. Det vil helt sikkert være 10 ganger mer effektiv enn noe annet alternativ for å redusere utslippene. Dette er vel også så kontroversielt at dette neppe heller kommer på den politiske dagsorden til møtet i København.

Jeg ønsker alle delegatene i København lykke til med å komme frem til en avtale som verden kan samle seg om. Det virker mest som ”Mission Impossible” å lage en avtale som alle land forplikter seg til, og at landene faktisk også gjennomfører alle tiltakene. Jeg sier som Peer Gynt - Ja, tænke det - ønske det- ville det med- men gjøre det! Nej, det skjønner jeg ikke! Det blir vel mest med snakket denne gangen også!