ENERGISEKTOREN – LYSE ELLER MØRKE FREMTIDSUTSIKTER?

Energisektoren, eller rettere sagt forbrukerne av energi, står for nesten 2/3 deler av verdens samlede utslipp av klimagasser. Denne sektoren er med andre ord nøkkelen til å finne frem til nye løsninger for å bli ett ”lavutslipps samfunn”. Hvordan kan vi utvikle denne sektoren til å redusere andelen av fossile energikilder mot mer klimavennlig energi?

IEA (International Energy Agency), som ble etablert i 1974 og Henry Kissinger var en av de sterke pådrivere for å etablere IEA som en motvekt til OPEC. IEA er en egen selvstendig organisasjon underlagt OECD (som nå teller 30 medlemsland). Hvert år utgir de sin publikasjon ”World Energy Outlook” og neste utgave kommer ut i November. Det er en grundig analyse av de langsiktige scenarioene og trendene knyttet til utvikling av energisektoren. Boken er så absolutt ”kursorisk pensum” for alle som er opptatt av å forstå den globale agenda knyttet til energi og utslipp av CO2. Rapporten er basert på 3 forskjellige fremtidige utviklingsforløp av energisektoren. For noen få dager offentliggjorde de ett av de sentrale kapitlene (håndteringen av overgangen til lavere utslipp) som ett innspill til de siste forberedelsene til København. Rådene fra IEA er ganske entydige;

• Fortsettelse av dagens energipolitikk er ikke bærekraftig og kan medføre at samlingen drivhusgasser i atmosfæren blir hele 900 ppm per million CO2 ekvivalent
• Finanskrisen har gitt oss en åpning til å redusere klimautslipp mot 450 ppm forløp (som gir en stabilisering av drivhusgasser, men allikevel en temperaturøkning på 2 grader celcius)
• Vi må handle nå, forsinkelser i tiltak vil øke kostnadene for å evt stabilisere utslipp mot ett mer bærekraftig utslipp av opp til 450 ppm.
• Krever at alle land gjennomfører tiltak
• Kostnadene knyttet til å oppnå 450 ppm er håndterbare
• Restrukturering av energisektoren skaper også ny økonomisk utvikling

Fornuftige og entydige råd synes dette å være når man leser utdraget fra boken, men det krever en svært kløktig og samkjørt verden for å få dette til.

Analysene foretatt av IEA viser at vi i 2020 vil slippe ut mer en 30 GT av klimagasser, som innebærer en stor økning fra nivået kun for få år siden.

Det er imidlertid mye som skal skje for å få på plass en avtale om hvordan dette kan løses. Olje, gass og kull er svært fleksible og attraktive energibærere sett fra ett markedsmessig ståsted. De er også økonomisk attraktive i forhold til mange andre alternativer. Det vil nok kreve sterke reguleringer for å få verden over i ett annet spor. ”Cap & Trade” eller CCS er neppe tilstrekkelige virkemidler, selv om de selvfølgelig hjelper.

Verdens samlede daglige forbruk av olje er i overkant av 80 mill fat. Iflg de siste uttalelsene fra IEA og OPEC denne uken så er det nå ledig reservekapasitet på mellom 6-8 mill fat. Dette kan være en viktig faktor for at prisen på olje holder seg lav (dvs under 100 USD per fat) de neste årene. Lav oljepris gir begrenset stimuli til å investere i andre energikilder, og det vil nok være nødvendig å finne en motvekt til dette. Dessuten så er det fremdeles mer enn nok olje & gass igjen for minst 50 års forbruk, og dette gir mao heller ingen kortsiktig insitament for å investere i andre energibærere.

De nest 20 årene så er det behov for ytterligere 50% økning i energiforbruket som følge av befolkningsveksten og industrialiseringen, spesielt i BRIC (Brazil, Russia, India, China) landene. Prognosene tilsier en utvikling opp mot 110-120 mill fat olje per dag de neste 20 årene. Jeg har vanskelig for å se for meg denne utviklingen uten massiv bruk av olje, gass eller kull. Det er nok bare ett spørsmål om tid før Norge også åpner opp for utvinning av olje og gass utenfor Lofoten. Norge trenger pengene, og verden trenger energien. Så enkelt er det nemlig. Dessuten er det bedre at verden bruker gass som kilde for generering av elektrisitet fremfor kull. Gass har 50% mindre CO2 enn kull, og det avhjelper i hvert fall situasjonen. Kan Norge tillate seg å holde igjen gassproduksjon utenfor Lofoten så lenge dette så åpenbart er bedre enn kullfyrte kraftverk? Det virker i overkant noe egoistisk å innta denne holdningen?

Olje og gass sektoren regner med en samlet investering på nesten 5.000 milliarder USD de neste årene for å møte verdens økte energibehov. Det er mer enn 5 ganger ”Obama” pakken i USA. Vi snakker med andre om enorme beløp som også vil stimulere til økt økonomisk vekst. Desto flere mennesker og bedrifter som blir avhengig av denne utviklingen jo vanskeligere blir det å forlate ”energiøkonomien” til fordel for ett ”lavutslipps samfunn”.

I OECD landene så har etterspørselen etter olje avtatt de siste 3 årene, og de landene er på rett vei. Men det hjelper så lite i og med at etterspørselen etter olje og gass øker mer utenfor OECD enn det reduksjonen i OECD utgjør. Dermed blir det globale bildet enn verden som etterspør mer olje og gass.

Det aller mest krevende med København blir nok å basere miljøpolitikken på realisme fremfor urealistiske vedtak som ingen gjennomfører. Akkurat i dette bildet spiller fakta en avgjørende rolle, la oss håpe at alle delegatene er godt forberedt.