DOHA - BORTKASTET TID?

Doha møtet er endelig i mål. Tydeligvis med mange dramatisk og krevende møter for å komme frem til en avtale om videreføring av Kyoto avtalen. Vår egen statsminister har på sosiale medier takket Bård Vegar Solhjell for innsatsen for dette viktige arbeidet. Men er dette egentlig så riktig og viktig som vi vil ha det til?

Det er svært sjelden det forekommer noen interessante refleksjoner rundt slike "politiske show" som vi her er vitne til. La oss ta en titt på de harde realitetene;

• Avtalen støttes av EU, Sveits, Norge og Australia. Disse landene står for rundt 15% av de samlede CO2 utslippene => 85% står utenfor og vil ikke forplikte seg.
• De samme landene har i perioden bak oss økt sine utslipp. For å få en oversikt over komplett CO2 fotavtrykk må man legge til grunn hele bildet, dvs landets utslipp + utslipp som følge av import av produkter produsert i andre land => CO2 gjennom det totale forbruket/konsum av alle aktiviteter.Ta en titt på http://www.globalcarbonproject.org/ og se de datene som ligger der, og det er lett å finne ut hva som er de harde fakta.
• Det åpnes 2 kullkraftverk i uken i verden - mesteparten i India og Kina selvsagt.
• Det er nesten 2 milliarder mennesker som fremdeles ikke er koblet til strømnettet
• Nesten 70% av all elektrisitet produseres av kullkraftverk.
• Nesten 1 mrd husholdninger vil innta "middelklassen" i årene fremover, med ditto stort behov for energi

Dessverre så øke utslippene til tross for alle avtalene og politiske diskusjoner. Har lest oppsummeringen av http://www.iiasa.ac.at/web/home/research/researchPrograms/Energy/Chapters_Home.en.html rapporten, uten å bli noe særlig klokere. Mulig jeg må pine meg igjennom denne enorme rapporten for å finne detaljene. Jeg ser dog ingen klar logisk vei ut av den sterke avhengighet verden har til fossile energikilder. Det må helt ny tenkning og forskning til!

Kanskje angriper vi problemet feil? Hele strategien for å få bukt med klimaproblemet (som forøvrig på langt nær er den viktigste problemstillingen verden må løse, det er minst 10 som er enda viktigere), er basert på en strategi som sier at vi må slippe ut mindre. Hvis vi ikke gjør det, så er jo denne strategien helt nytteløst. Hva med en motsatt strategi, der vi fortsatt kan øke utslippene uten at dette påvirker miljøet? En slik strategi krever økt innsats og forskning på "geo engineering" for å se om det er mulig å finne tekniske løsninger for å håndtere en slik tilnærming. Geo engineering jobber med flere tekniske hypoteser for å løse problemet;

• Slippe ut CO2 i verdensrommet over polområdene
• Paneler i verdensrommet for å reflektere 1-3% av solstålene
• "Gjødsling" av store havområder for å fange CO2 som så synker til havbunnen
• Små saltvannspartikler i atmosfæren som reflekterer solstråler tilbake
• etc

Webstedet http://www.geoengineeringwatch.org/ er en god start hvis du vil sette deg mere inn i denne interessante problemstillingen.

 

EURO KRISEN - HVA BLIR DET NESTE?

Europa sliter med mange problemstillinger;

• høy arbeidsløshet (veldig høy i Spania, Hellas osv), i noen land snakker vi om en tapt ungdomsgenerasjon uten arbeidserfaring
• store banker har underdekking på kapital, flere banker feiler i stress testen som sentralbaken gjør
• lav vekstrate, i noen tilfeller er den negativ
• demografiske problemsttillinger og store pensjonsnist kull i de nærmeste årene.
• euroen står i fare for å kollapse

Dette høres veldig deprimerende ut, ikke sant? Det er nesten så man får lyst til å dra dyna over hodet og lukke begge øynene. 

Noen av problemstillingene kan man gjøre noe med mens det er svært vanskelig å få bukt med andre. Europas demografi er jo ett interessant faktum som dessverre bremser mye av utviklingen. Fruktbarhetstallene er ca 1,5 barn per kvinne, mens det er nødvendig med 2,1 barn per kvinne for at befolkningen skal øke. Befolkningen (med unntak av eventuell invandring) vil derfor synke i årene som kommer i tillegg til at vi får en større andel eldre. Det kommer selvsagt til å påvirke etterspørselen etter varer og tjenester i en negativ retning. Kanskje hadde det vært noe for flere EU land å kopiere de norske fødselsordningene? Den norske stat, gjennom den gode fødselspermisjonsordningen, gjør at vi ligger på toppen i Europa når det gjelder produksjon av barn per kvinne. Rent finansielt betraktet så investerer staten i fremtidige skattebetalere der inntjeningen langt overgår de kortsiktige kostnadene knyttet til permisjonsordningen. Mao - rett og slett en god avkastning!

EU landene har nå tatt tak i behovet for sterkere virkemidler knyttet til bedre oppfølning av bankene, oppkjøp av obligasjonsgjeld fra vanskligstilte land, inngjæring av retailbankene, og en mer bærekraftig monetær allianse. Endelig kan det virke som nye virkemidler har kommet på plass. Nå gjelder det for den politiske ledelsen å bruke og sette disse ut i den virkelige verden. I verdens finanshovedstad London regner man med at hele 100.000 arbeidsplasser er forsvunnet fra næringen siden 2008. Næringen er nå i knestående, og vondere kan det bli. Kanskje er vi nå ved begynnelsen til slutten av bank krisen?

Personlig har jeg lenge forfektet at Hellas, gjennom å lease ut øyene sine over 100 år, eller stille disse som sikkerhet sikkert kunne bidra til en betydelig forbedring av gjeldssituasjonen og renteutgiftene. De siste ukene har dette endelig kommet til overflaten som en løsning som nå diskuteres.

Jeg sier som professor Arne Jon Isachsen sa om euro krisen for en stund siden - "Felles valuta krever felles vaner". Her er vi nok ved rotårsaken til selve problemet. Rent spøkefult så sier jeg om Hellas, Spania og Italia at de har en kultur som er "lettvints orientert", og at de er opptatt av 2 motto. 1) Let etter en snarvei, 2) Hvis du finner den, så ta den! Minste motstandsvei som dessverre så ofte særpreger landene lengst sør for alpene, har aldri og vil aldri være den beste veien til å bygge en bærekraftig nasjon.

Det blir spennende å følge utviklingen de neste månedene.

MANGLENDE ØKONOMI FORSTÅELSE I E24

E24 har i den siste tiden kjørt ett oppslag om bensinpriser http://e24.no/kommentarer/spaltister/verdens-dyreste-land/20230993 og ett annet oppslag om taxipriser http://e24.no/bil/norske-drosjer-tar-blodpris-i-forhold-til-sverige-og-danmark/20228626 og sammenligner priser i Norge med andre land uten å ta hensyn til kjøpeparitetsprinsippet -purchasing power parity (PPP). Det er dårlig økonomijournalistikk med lav faglig kvalitet. Riktignok er skatt også en kompliserende faktor når man skal sammenligne kjøpekraft landene i mellom, men sammenligning av nominelle priser mellom land er uansett en helt håpløs sammenligning og vitner om dårlig økonomisk forståelse.

Riktignok nevner journalisten i den første artikkelen at han ikke har tatt hensyn til kjøpekraften, men det får være måte på til logiske feilslutninger. Bensinen i Norge er ganske billig dersom man tar hensyn til kjøpekraften. I Polen kan man kun fylle 2,1 l bensin på tanken for en timelønn, mens vi i Norge kan fylle på 13 liter for en timelønn. Mao - i Polen er bensinen mye dyrere for polakkene, enn bensinen er i Norge for nordmenn - http://bil.aftenposten.no/bil/... - godt at Aftenposten korrigerte dette. Journalisten peker videre på Mexico, Venezuela etc som eksempler på hvor billig pumpeprisen er. Han har helt utelatt det faktum at disse landene i tillegg driver sterk subsidiering av bensinen, det er en av grunnene til at pumpeprisen er så lav i disse landene. I tillegg så har disse landene lavere produksjonskostnader per fat enn det Norge har. Selvsagt så er pumpeprisen i Norge først og fremst knyttet til de offentlige avgiftene som utgjør hovedtyngden av prisen vi betaler, mens skattenivået i mange andre land er vesentlig lavere.

Tilsvarende argumentasjon kan benyttes i artikkelen om taxipriser også. Her har journalisten helt utelatt noen henvisning til kjøpekraft i det hele tatt. Virker som om vedkommende journalist er helt ukjent med PPP.

Kanskje på tide med et aldri så lite "sommer seminar" i makroøkonomi for E24 staben?

God økonomisk journalistikk er krevende, og ovenstående er jo god eksempler på hvorfor man heller bør lese Economist eller FT for å artikler med bedre faglig kvalitet.