mandag 26. oktober 2009

HUGO RULER

Hugo Chavez er jo den rene stand-up komikeren, og nå er han jaggu på gang igjen.
Venezuela lider av kronisk vannmangel, og energimangel (til tross for alle hydrokarbonene). Oppskriften iflg han selv er å slutte og synge i dusjen.
Det er ikke god kommunisme å bruke boblebad. Det holder med 1 min å bli våt, 1 min til såpe og 1 min til å skylle av seg såpen. Kommunismen har en oppskrift på alt tydeligvis. Hvordan skulle det gått med  verden uten gode kommunistiske råd?
"Jeg dusjer på 3 min, og jeg stinker ikke" sier han.  Han glemte vist å legge til at dette neppe så ut til å hjelpe på hans manglende gangsyn.

fredag 23. oktober 2009

ENERGISEKTOREN – LYSE ELLER MØRKE FREMTIDSUTSIKTER?

Energisektoren, eller rettere sagt forbrukerne av energi, står for nesten 2/3 deler av verdens samlede utslipp av klimagasser. Denne sektoren er med andre ord nøkkelen til å finne frem til nye løsninger for å bli ett ”lavutslipps samfunn”. Hvordan kan vi utvikle denne sektoren til å redusere andelen av fossile energikilder mot mer klimavennlig energi?

IEA (International Energy Agency), som ble etablert i 1974 og Henry Kissinger var en av de sterke pådrivere for å etablere IEA som en motvekt til OPEC. IEA er en egen selvstendig organisasjon underlagt OECD (som nå teller 30 medlemsland). Hvert år utgir de sin publikasjon ”World Energy Outlook” og neste utgave kommer ut i November. Det er en grundig analyse av de langsiktige scenarioene og trendene knyttet til utvikling av energisektoren. Boken er så absolutt ”kursorisk pensum” for alle som er opptatt av å forstå den globale agenda knyttet til energi og utslipp av CO2. Rapporten er basert på 3 forskjellige fremtidige utviklingsforløp av energisektoren. For noen få dager offentliggjorde de ett av de sentrale kapitlene (håndteringen av overgangen til lavere utslipp) som ett innspill til de siste forberedelsene til København. Rådene fra IEA er ganske entydige;

  • Fortsettelse av dagens energipolitikk er ikke bærekraftig og kan medføre at samlingen drivhusgasser i atmosfæren blir hele 900 ppm per million CO2 ekvivalent
  • Finanskrisen har gitt oss en åpning til å redusere klimautslipp mot 450 ppm forløp (som gir en stabilisering av drivhusgasser, men allikevel en temperaturøkning på 2 grader celcius)
  • Vi må handle nå, forsinkelser i tiltak vil øke kostnadene for å evt stabilisere utslipp mot ett mer bærekraftig utslipp av opp til 450 ppm.
  • Krever at alle land gjennomfører tiltak
  • Kostnadene knyttet til å oppnå 450 ppm er håndterbare
  • Restrukturering av energisektoren skaper også ny økonomisk utvikling
Fornuftige og entydige råd synes dette å være når man leser utdraget fra boken, men det krever en svært kløktig og samkjørt verden for å få dette til.


















Analysene foretatt av IEA viser at vi i 2020 vil slippe ut mer en 30 GT av klimagasser, som innebærer en stor økning fra nivået kun for få år siden.

Det er imidlertid mye som skal skje for å få på plass en avtale om hvordan dette kan løses. Olje, gass og kull er svært fleksible og attraktive energibærere sett fra ett markedsmessig ståsted. De er også økonomisk attraktive i forhold til mange andre alternativer. Det vil nok kreve sterke reguleringer for å få verden over i ett annet spor. ”Cap & Trade” eller CCS er neppe tilstrekkelige virkemidler, selv om de selvfølgelig hjelper.

Verdens samlede daglige forbruk av olje er i overkant av 80 mill fat. Iflg de siste uttalelsene fra IEA og OPEC denne uken så er det nå ledig reservekapasitet på mellom 6-8 mill fat. Dette kan være en viktig faktor for at prisen på olje holder seg lav (dvs under 100 USD per fat) de neste årene. Lav oljepris gir begrenset stimuli til å investere i andre energikilder, og det vil nok være nødvendig å finne en motvekt til dette. Dessuten så er det fremdeles mer enn nok olje & gass igjen for minst 50 års forbruk, og dette gir mao heller ingen kortsiktig insitament for å investere i andre energibærere.

De nest 20 årene så er det behov for ytterligere 50% økning i energiforbruket som følge av befolkningsveksten og industrialiseringen, spesielt i BRIC (Brazil, Russia, India, China) landene. Prognosene tilsier en utvikling opp mot 110-120 mill fat olje per dag de neste 20 årene. Jeg har vanskelig for å se for meg denne utviklingen uten massiv bruk av olje, gass eller kull. Det er nok bare ett spørsmål om tid før Norge også åpner opp for utvinning av olje og gass utenfor Lofoten. Norge trenger pengene, og verden trenger energien. Så enkelt er det nemlig. Dessuten er det bedre at verden bruker gass som kilde for generering av elektrisitet fremfor kull. Gass har 50% mindre CO2 enn kull, og det avhjelper i hvert fall situasjonen. Kan Norge tillate seg å holde igjen gassproduksjon utenfor Lofoten så lenge dette så åpenbart er bedre enn kullfyrte kraftverk? Det virker i overkant noe egoistisk å innta denne holdningen?

Olje og gass sektoren regner med en samlet investering på nesten 5.000 milliarder USD de neste årene for å møte verdens økte energibehov. Det er mer enn 5 ganger ”Obama” pakken i USA. Vi snakker med andre om enorme beløp som også vil stimulere til økt økonomisk vekst. Desto flere mennesker og bedrifter som blir avhengig av denne utviklingen jo vanskeligere blir det å forlate ”energiøkonomien” til fordel for ett ”lavutslipps samfunn”.

I OECD landene så har etterspørselen etter olje avtatt de siste 3 årene, og de landene er på rett vei. Men det hjelper så lite i og med at etterspørselen etter olje og gass øker mer utenfor OECD enn det reduksjonen i OECD utgjør. Dermed blir det globale bildet enn verden som etterspør mer olje og gass.

Det aller mest krevende med København blir nok å basere miljøpolitikken på realisme fremfor urealistiske vedtak som ingen gjennomfører. Akkurat i dette bildet spiller fakta en avgjørende rolle, la oss håpe at alle delegatene er godt forberedt.

tirsdag 13. oktober 2009

København er like om hjørnet

Det er ikke mange ukene igjen til klimakonferansen i København går av stabelen. Det er lenge siden sist verden prøvde å løse klimaproblemer gjennom en tilsvarende konferanse i Kyoto. Forberedelsene til København har gjennom dette året vært svært så hektiske, og diplomater og politiske ledere reiser verden rundt og slipper ut mer Co2 enn noensinne for å forberede grunnlaget til København. Kanskje de ikke har oppdaget videomøter enda, eller er dette noe som fungerer aller best for andre enn de selv? Noen gode rollemodeller for å redusere klimautslipp gjennom nye måter å jobbe på er de i hvert fall ikke.

Nåvel, Kyoto protokollen kan vel neppe beskrives som en strålende suksess. Verdens samlede Co2 utslipp har økt med 25% siden avtalen ble laget i 1997. Selv i lys av denne triste statistikken så lover verdens ledere gull og grønne skoger. Hu Jintao i Kina sier at Kina skal gjennomføre betydelige utslippskutt innen 2020. Japan og USA slår også om seg med flotte løfter. Er det noe hold i disse løftene, eller lar vi oss lure av fagre politiske løfter enda en gang?

Det blir en uhyre krevende oppgave å løse klimautfordringene, og atskillig mer krevende enn noen politiker noensinne vil innrømme for åpen mikrofon. Verdens avhengighet av hydrokarboner (olje, gass, kull) har bare økt med årene, og ettersom velstanden stiger så stiger også etterspørselen etter energi. De neste årene vil nesten 500 millioner nye husholdninger passere 5.000 USD i inntekt, og dette er en av de største endringene for verden siden den industrielle revolusjon. Økt økonomisk handlefrihet for store menneskemasser avler økt mobilitet og industriell utvikling. Etterspørselen etter transport, som står for over 50% av verdens forbruk av olje, vil bare øke i årene som kommer. Flere mennesker vil få råd til bil enn noensinne, spesielt etter at Tata har kommet på banen med veldig billige biler. Mennesket har siden tidenes morgen vært opptatt av mobilitet for å øke sin aksjonsradius, og mobilitet har blitt en naturlig del av samfunnsutviklingen.

Det finnes ingen andre troverdige energikilder for transportsektoren enn olje, og vi vil dessverre ikke finne noen substitutter til bensin eller diesel uansett hva verdens miljøoptimister måtte mene. Biodrivstoff hjelper i hvert fall ikke, og vil dessverre føre til massiv avskogning og bidra til mindre Co2 opptak i naturen. Elektriske biler må jo uansett ha elektrisitet som også må produseres av en energibærer. Atom- eller kullkraftverk er kanskje ikke det verden vil ha som alternativ. Problemet kan best løses av at vi faktisk etterspør mindre transport tjenester (kjører mindre bil, færre flyreiser, mindre transport av varer etc). Jeg har vanskelig for å forestille meg politikere som tør å gå til valg på å begrense menneskets mobilitet. Det er vel neppe noen som vil gi sin stemme til slike programerklæringer?

Stern rapporten (http://www.hm-treasury.gov.uk/sternreview_index.htm) fra 2006 som ble overlevert Tony Blair & Gordon Brown gir en grundig evaluering om de ulike konsekvensene drivhuseffekten vil på utviklingen. En rapport som jeg gjerne anbefaler som lektyre.

I de siste årene så har det blitt snakket om en ”Plan-B” for å håndtere klimautslippene. Igjen er det troen på teknologi og denne gang representert gjennom ”geo-engineering” som er det nye vitenskapelige håpet. ”Geo-engineering” er svært så kontroversielt og omstridt fordi teamet omhandler teknologiske løsninger som kan ”kjøle ned jordkloden” fremfor dagens fokus som dreier seg om å ”redusere utslipp”. Problemet angripes med andre ord fra en helt annen vinkel enn det som nå diskuteres. Gjennom flere vitenskapelige artikler de siste årene så har det blitt foreslått mange tekniske løsninger;
  • Bygge en gigantisk solskjerm (eller millioner av små skjermer) i verdensrommet for å reflektere noen % av solstrålene
  • Spre små partikler helt ytterst i atmosfæren som reflekterer sollyset ut i verdensrommet
  • Blåse små partikler fra sjøvann over verdenshavene for å danne små skyer nede ved vannet som vil redusere vanntemperaturen
  • Slippe ut Co2 i verdensrommet over Nordpolen og Sydpolen
  • Gjødsle verdenshavene med jern som binder seg med Co2 for deretter å synke ned på havbunnen
I det hele tatt så er den en mengde av mer eller mindre ”ville tekniske løsninger” som neppe er særlig praktiske. Viktig er det vel uansett at vi fortsetter den teknologiske forskningen på dette feltet og ikke bare tenker ”reduksjon av utslipp”.

Kanskje er den mest effektive formen å sørge for en sterk reduksjon i verdens befolkningsvekst. Det vil helt sikkert være 10 ganger mer effektiv enn noe annet alternativ for å redusere utslippene. Dette er vel også så kontroversielt at dette neppe heller kommer på den politiske dagsorden til møtet i København.

Jeg ønsker alle delegatene i København lykke til med å komme frem til en avtale som verden kan samle seg om. Det virker mest som ”Mission Impossible” å lage en avtale som alle land forplikter seg til, og at landene faktisk også gjennomfører alle tiltakene. Jeg sier som Peer Gynt - Ja, tænke det - ønske det- ville det med- men gjøre det! Nej, det skjønner jeg ikke! Det blir vel mest med snakket denne gangen også!

lørdag 3. oktober 2009

Fairtrade - lar du deg lure?

I de senere årene så har "Fairtrade" fenomenet spredt rundt seg i verden og fått en tilsynelatende økt tilslutning. Vet du ikke hva Fairtrade er? Iflg deres hjemmeside (http://www.fairtrade.org.uk/) så er organisasjonen;
  • The Fairtrade Foundation is the independent non-profit organisation that licenses use of the FAIRTRADE Mark on products in the UK in accordance with internationally agreed Fairtrade standards
  • Our vision is of a world in which justice and sustainable development are at the heart of trade structures and practices so that everyone, through their work, can maintain a decent and dignified livelihood and develop their full potential. To achieve this vision, Fairtrade seeks to transform trading structures and practices in favour of the poor and disadvantaged. By facilitating trading partnerships based on equity and transparency, Fairtrade contributes to sustainable development for marginalised producers, workers and their communities. Through demonstration of alternatives to conventional trade and other forms of advocacy, the Fairtrade movement empowers citizens to campaign for an international trade system based on justice and fairness.
Du kan kjenne de igjen når du går i butikken. Du vil finne enkelte produkter som er merket med ”Fairtrade” symbolet. Grunnideen er altså at de vil at du som konsument skal kjøpe disse produktene og at du da bidrar til etisk handel og sørger for at primærprodusentene i andre land (for eksempel bønder i Afrika) får en ta en større andel i verdikjeden frem til konsumenten. Meningen er jo at vi skal få bedre samvittighet som konsumenter. Dette høres jo helt fantastisk ut, ikke sant? At vi som konsumenter kan fortsette med å konsumere og bidra til en rettferdig fordeling i verden. Vel, før du ”lar deg lure” av den argumentasjonen som Fairtrade og andre lignende organisasjoner fører, så bør sette deg nærmere inn i hva dette faktisk er for noe.
Min påstand er at Fairtrade bidrar til å øke fattigdommen blant primærprodusenter/bønder i verden. Istedenfor en lang teoretisk makroøkonomisk utredning om hvordan verdenshandelen fungerer, så la meg heller ta ett eksempel.
Ett svært vanlig produkt som blir merket med Fairtrade symboler (eller andre tilsvarende merker) er kaffe. Fairtrade sin forretningsmodell er å fastsette en ”minimumspris” eller ”rettferdig” pris på kaffe helt uavhengig av hvor ”urettferdig” verdens markedet for kaffe oppleves for bøndene. Fairtrade betaler bøndene en høyere pris enn hva markedsprisen ellers ville betalt for kaffen og det er altså du som konsument som betaler ”ekstra” utover det du ellers ville betalt. Denne ”overprisen” blir sendt tilbake til bøndene som får mer betalt enn de ellers ville fått. Egentlig en fasinerende modell, men dessverre så fungerer ikke verden fullt så enkelt som Fairtrade vil ha deg til å tro. Problemet med kaffe er at det er overproduksjon av kaffe i verden i dag. Dette medfører at kaffe forblir ett billig produkt. Dette er i seg selv ett signal om at bøndene heller bør produsere andre produkter for å øke sin levestandard. Problemet med Fairtrade er altså at deres forretningsmodell er basert på å subsidiere kaffeprodusenter med å betale bedre enn markedsprisen. Konsekvensen av subsidier i ett marked med overproduksjon er først og fremst;

  • Det bidrar til ytterligere overproduksjon av kaffe, noe som igjen fører til at prisene reduseres ytterligere (mao, vi snakker om helt vanlige tilbuds og etterspørsels prinsipper)
Kvaliteten på kaffeproduksjonen synker i og med at bøndene får mindre betalt som følge av økt overproduksjon
Det er kun en liten andel av bøndene som er knyttet til ordningen, og Fairtrade bidrar dermed til å redusere prisen på kaffebønner til alle andre som ikke er en del av ordningen. Konsekvensen av dette er reduserte inntekter, økt fattigdom og lavere levestandard blant bønder i land som fra før av lever under svært vanskelige kår. Konsekvensen av Faitrade prinsippene er derfor helt motsatt av det de selv hevder! Det er nemlig slik markedsøkonomien fungerer.

Jeg har til min store forskrekkelse sett at denne type organisasjoner får økt innpass hos oss, og jeg etterlyser den kritiske journalistikken knyttet til disse handelsprinsippene. Det virker som om alle kritiske betraktninger til dette er helt fraværende (eller kanskje er det for få journalister som har økonomisk kompetanse til å skrive om dette), og det er ikke er ”god skole” å kritisere denne type virksomheter. Det er i hvert fall ingen grunn til å tro at ”non-profit” organisasjoner er mer troverdige enn profitt drevne organisasjoner. Enhver organisasjon har en innebygd selvoppholdelsesdrift og argumenterer derfor alltid på en måte som gagner egen forretningsmodell.
Kjære konsument, neste gang du bestemmer deg for å påvirke verden med å putte ”etiske varer” i din handlekurv, så tenk deg nøye om. Du bidrar altså til å øke fattigdommen ved å kjøpe ”etiske produkter”. Verden er ikke så enkel som disse organisasjonene prøver å lure deg til å gjøre.