”Det er ett spøkelse her i København, ett spøkelse som ingen vil navngi, kapitalisme er navnet på spøkelset …. Kapitalismen har skylden for klimaendringene, vi må forandre systemet og så kan vi redde klimaet. Kapitalismen utrydder liv”. Hans innlegg ble selvsagt godt applaudert fra land med tilsvarende styresett. For å gjøre hans innlegg komplett kunne han godt ha lagt til følgende - ”Kommunismen er fremtiden, det er den som vil redde verden” - men dessverre så glemte han det denne gangen.
Jeg sier heller følgende – Det er en klovn i København, en klovn som ingen vil navngi, Hugo Chavez er navnet på klovnen.
lørdag 19. desember 2009
mandag 14. desember 2009
HVOR VIKTIG ER EGENTLIG KILMAPROBLEMET?
Dersom vi skal løse klimaproblemet (les: klimaendringene), er det ikke da lurt å stille seg selv spørsmålet om hvor viktig er egentlig klimaproblemet i forhold til alle andre problemstillinger som menneskeheten sliter med?
Bjørn Lomberg (professor fra Danmark) har gjennom mange år jobbet med å belyse viktige problemstillinger gjennom egne bøker (Sceptical Enivornmentalist og Cool It), og han har også samlet mange forskere til å jobbe frem en prioritering av problemer som menneskeheten sliter med (http://www.youtube.com/watch?v=Dtbn9zBfJSs). Her er noen av våre viktigste problemer;
Først nede på 14 plass finner vi altså ett tiltak for Klimaendringer. Det er med andre ord 13 andre områder som vi heller bør bruke penger på enn å bekjempe klimaendringer. Alle disse vil være til større nytte for menneskene på jorda enn bekjempelse av klimaendringene gitt at vi ikke har penger til å løse alle sammen.
I ett innlegg/debatt i CNN i helgen mellom Bjørn Lomberg og Paul Krugman (http://www.cnn.com/video/#/video/podcasts/fareedzakaria/site/2009/12/13/gps.podcast.12.13.cnn) om klimaendringene påpekte Bjørn blant annet at det i EU ser ut som om eventuelle støttemidler fra EU til å bekjempe klimaendringene vil i sin hovedsak tas fra budsjettene som i dag går til u-hjelp. Hvis det utfallet av finansieringen så vil dette ta livet av 4-5 millioner mennesker. Befolkningen i utviklingslandene er mye mer bekymret over fattigdommen enn klimaendringene.
Erik Solheim hevdet denne uken at ”det dreier seg om menneskenes overlevelsesevne”. Det er tullprat og en skremselspropaganda som er ille å høre på fra en ledende politiker. Solheim, hvis du virkelig var opptatt av menneskenes overlevelsesevne og heve kvaliteten på jorden, så burde du begynne i en helt annen ende enn klimaproblemene. Men du snur vel kappen etter vinden for å få oppmerksomhet knyttet til København.
Jeg spør som følger: Tenk deg hva vi kunne gjort med alle de andre problemene hvis vi hadde fokusert like mye på de som på klimaproblemet? Da hadde jorden helt sikkert vært ett enda bedre for mange flere mennesker.
Bjørn Lomberg (professor fra Danmark) har gjennom mange år jobbet med å belyse viktige problemstillinger gjennom egne bøker (Sceptical Enivornmentalist og Cool It), og han har også samlet mange forskere til å jobbe frem en prioritering av problemer som menneskeheten sliter med (http://www.youtube.com/watch?v=Dtbn9zBfJSs). Her er noen av våre viktigste problemer;
- 800 millioner mennesker sulter
- 1 milliard mennesker lider av mangel på rent vann
- 2 milliard mennesker lider på grunn av elendige sanitærforhold
- 2 millioner dør av AIDS hvert år
- 175 millioner mennesker er på flukt
- 940 millioner mennesker er analfabeter
- Milliarder av mennesker blir rammet av global oppvarming
Først nede på 14 plass finner vi altså ett tiltak for Klimaendringer. Det er med andre ord 13 andre områder som vi heller bør bruke penger på enn å bekjempe klimaendringer. Alle disse vil være til større nytte for menneskene på jorda enn bekjempelse av klimaendringene gitt at vi ikke har penger til å løse alle sammen.
I ett innlegg/debatt i CNN i helgen mellom Bjørn Lomberg og Paul Krugman (http://www.cnn.com/video/#/video/podcasts/fareedzakaria/site/2009/12/13/gps.podcast.12.13.cnn) om klimaendringene påpekte Bjørn blant annet at det i EU ser ut som om eventuelle støttemidler fra EU til å bekjempe klimaendringene vil i sin hovedsak tas fra budsjettene som i dag går til u-hjelp. Hvis det utfallet av finansieringen så vil dette ta livet av 4-5 millioner mennesker. Befolkningen i utviklingslandene er mye mer bekymret over fattigdommen enn klimaendringene.
Erik Solheim hevdet denne uken at ”det dreier seg om menneskenes overlevelsesevne”. Det er tullprat og en skremselspropaganda som er ille å høre på fra en ledende politiker. Solheim, hvis du virkelig var opptatt av menneskenes overlevelsesevne og heve kvaliteten på jorden, så burde du begynne i en helt annen ende enn klimaproblemene. Men du snur vel kappen etter vinden for å få oppmerksomhet knyttet til København.
Jeg spør som følger: Tenk deg hva vi kunne gjort med alle de andre problemene hvis vi hadde fokusert like mye på de som på klimaproblemet? Da hadde jorden helt sikkert vært ett enda bedre for mange flere mennesker.
søndag 13. desember 2009
KLIMAFORSKNING OG POLITIKK
Jeg synes det er interessant å observere den fanatisme som synes å eksistere når klimaendringene diskuteres. I denne uken så vi dette tydelig gjennom debatten i Tabloid på TV2 med Jørgen Randers og Siri Kalvig i spissen for de som hevder at ”det er vitenskaplig bevist at klimaendringene er skapt av oss mennesker”. Mao rent underforstått så mener de at alle andre forskere som sår tvil om dette er noen ”tullinger” og at vi ikke skal kaste bort tiden på å diskutere dette noe mer. Vel, vel …. jeg er enda mer skeptisk til de som deltar i denne debatten som hevder at de ”har funnet frem til sannheten”. Spesielt illevarslende er det når dette kommer fra personer som har universitetsutdannelse og som burde vite bedre hvordan vitenskapelige teorier fungerer og hele tiden utfordres.
Politikk og vitenskap har alltid vært en dårlig kombinasjon. Våre politikere selger jo sine budskap som en slags ”sannhet” mens vitenskapen lever av å så tvil om eksisterende teorier og hele tiden utfordre den gjeldende teori. Mao så vil politikere alltid klare å finne frem til en vitenskapsteori som støtter deres eget politiske budskap, uten at dette kan tas til inntekt for at man har funnet frem til ”sannheten”. Det finnes ingen absolutte sannheter i vitenskapen. Det trodde jeg virkelig at Randers og Kalvig hadde fått med seg!
Det medfører selvfølgelig riktighet at den store majoriteten av forskere i dag har konkludert med at klimaendringene er ett faktum og at disse har en stor negativ betydning for jorden og oss mennesker. Det finnes dog en liten minoritet blant forskere som tillater seg å være skeptisk fordi de mener at klimaendringene kan tilskrives variasjoner i intensiteten fra solen samt at den tidsrekke av data vi sitter på ikke er tilstrekkelig robust til å dra disse konklusjonene. Slike diskusjoner og motstridene teorier er akkurat det vitenskapen er bygd på, og nye teorier blir godkjent eller forkastet på bakgrunn av nye data. Diskusjonene kan gå over mange tiår før man kommer frem til en ny ”godkjent teori”. Jeg synes det er tragisk å observere at man nå prøver å kneble forskere som har andre teorier om klimaendringer med å henge de ut i en form for gapestokk. Det er nesten så jeg får en følelse om at man aller helst skulle sett at de ble brent levende på bålet. Jeg minner dere om at det er ikke så mange hundre år siden man mente at jorden var flat, og at den lille minoritet som hadde en annen teori ble sett på som kjettersk med ditto avstraffelse. Det er rett og slett forstemmende at ikke politikere eller miljøorganisasjoner aktivt oppfordrer og støtter ny forskning rundt årsaken til klimaendringene.
Det er svært viktig at vi skiller mellom vitenskap og politikk. Fanatisme og massesuggesjon er farlig, spesielt hvis man tar feil! Forskning må stimuleres og aktivt støttes for at vi skal utvikle oss videre. Ingen ting ville være mer ille enn å iverksette mange tiltak som ikke har betydning for klimaendringene, fordi man har valgt feil bruk av virkemidler som skyldes feil forståelse av årsak-virkningsforhold i klimaendringene. Da er jo all kredibilitet forsvunnet og få vil gidde å bry seg om problemstillingen.
Kjære leser, dette er ikke ett innlegg som skal forstås dit hen at vi ikke skal iverksette tiltak knyttet til klimaendringer. Snarere tvert om, vi må starte nå, og det er en jobb som politikerne er ansvarlig for å få gjennomført. Det er imidlertid svært uheldig å konkludere med at klimaendringene er vitenskaplig bevist. I vitenskapen finnes det ikke 100% sikre sannheter. Gjeldende teorier skal alltid, testes, utfordres og vurderes mot nye data kontinuerlig. Det er nærmest ett slags evig vitenskaplig kretsløp som vi er avhengig av å stimulere til. La oss for all del ikke kneble de forskere som er uenig i gjeldende teori. Jeg hadde virkelig trodd at Randers og Kalvig hadde fått med seg dette, og det er derfor ekstra skuffende å observere at de står i front for hylekoret som mener at vi ikke skal kaste bort tiden med å diskutere alternative teorier. Det går an å gjennomføre to ting på en gang - klimatiltak i kombinasjon med ny klimaforskning.
Frank
Politikk og vitenskap har alltid vært en dårlig kombinasjon. Våre politikere selger jo sine budskap som en slags ”sannhet” mens vitenskapen lever av å så tvil om eksisterende teorier og hele tiden utfordre den gjeldende teori. Mao så vil politikere alltid klare å finne frem til en vitenskapsteori som støtter deres eget politiske budskap, uten at dette kan tas til inntekt for at man har funnet frem til ”sannheten”. Det finnes ingen absolutte sannheter i vitenskapen. Det trodde jeg virkelig at Randers og Kalvig hadde fått med seg!
Det medfører selvfølgelig riktighet at den store majoriteten av forskere i dag har konkludert med at klimaendringene er ett faktum og at disse har en stor negativ betydning for jorden og oss mennesker. Det finnes dog en liten minoritet blant forskere som tillater seg å være skeptisk fordi de mener at klimaendringene kan tilskrives variasjoner i intensiteten fra solen samt at den tidsrekke av data vi sitter på ikke er tilstrekkelig robust til å dra disse konklusjonene. Slike diskusjoner og motstridene teorier er akkurat det vitenskapen er bygd på, og nye teorier blir godkjent eller forkastet på bakgrunn av nye data. Diskusjonene kan gå over mange tiår før man kommer frem til en ny ”godkjent teori”. Jeg synes det er tragisk å observere at man nå prøver å kneble forskere som har andre teorier om klimaendringer med å henge de ut i en form for gapestokk. Det er nesten så jeg får en følelse om at man aller helst skulle sett at de ble brent levende på bålet. Jeg minner dere om at det er ikke så mange hundre år siden man mente at jorden var flat, og at den lille minoritet som hadde en annen teori ble sett på som kjettersk med ditto avstraffelse. Det er rett og slett forstemmende at ikke politikere eller miljøorganisasjoner aktivt oppfordrer og støtter ny forskning rundt årsaken til klimaendringene.
Det er svært viktig at vi skiller mellom vitenskap og politikk. Fanatisme og massesuggesjon er farlig, spesielt hvis man tar feil! Forskning må stimuleres og aktivt støttes for at vi skal utvikle oss videre. Ingen ting ville være mer ille enn å iverksette mange tiltak som ikke har betydning for klimaendringene, fordi man har valgt feil bruk av virkemidler som skyldes feil forståelse av årsak-virkningsforhold i klimaendringene. Da er jo all kredibilitet forsvunnet og få vil gidde å bry seg om problemstillingen.
Kjære leser, dette er ikke ett innlegg som skal forstås dit hen at vi ikke skal iverksette tiltak knyttet til klimaendringer. Snarere tvert om, vi må starte nå, og det er en jobb som politikerne er ansvarlig for å få gjennomført. Det er imidlertid svært uheldig å konkludere med at klimaendringene er vitenskaplig bevist. I vitenskapen finnes det ikke 100% sikre sannheter. Gjeldende teorier skal alltid, testes, utfordres og vurderes mot nye data kontinuerlig. Det er nærmest ett slags evig vitenskaplig kretsløp som vi er avhengig av å stimulere til. La oss for all del ikke kneble de forskere som er uenig i gjeldende teori. Jeg hadde virkelig trodd at Randers og Kalvig hadde fått med seg dette, og det er derfor ekstra skuffende å observere at de står i front for hylekoret som mener at vi ikke skal kaste bort tiden med å diskutere alternative teorier. Det går an å gjennomføre to ting på en gang - klimatiltak i kombinasjon med ny klimaforskning.
Frank
lørdag 21. november 2009
BIODRIVSTOFF – NÅ ER SPILLET I GANG IGJEN!
Det var en gang for veldig lenge siden at vi ble fortalt fagre eventyr fra våre politikere om at biodrivstoff er løsningen på verdens avhengighet av fossile drivstoffkilder. Jeg har hele tiden hevdet at dette er en av de største ”energipolitiske misforståelser og miljøsvindel” som er fremført. Jeg hadde ett inderlig håp om at ”biodrivstoff” debatten endelig var gravlagt en gang for alle, men den gang ei. I de siste ukene har vi enda engang bivånet det politiske spillet i Norge der de som uttaler seg om temaet overhodet ikke har satt seg skikkelig inn i aspektene knyttet til biodrivstoff. Det er ikke fritt for at jeg begynner å bli trøtt og lei av den naivitet som den politiske maktelite utøver på vegne av vårt samfunn knyttet til energipolitikk. Derfor vil jeg prøve å påpeke noen viktige forhold som ikke har sett dagens lys i den populistiske debatten om biodrivstoff.
FN (http://www.un.org/en/) har nylig utgitt en rapport som grundig omhandler miljøaspektene knyttet til biodrivstoff. Likeså finnes det god artikkel fra Science (http://www.sciencemag.org/, forfattet av Jerry M. Melillo, John M. Reilly, David W. Kicklighter, Angelo C. Gurgel, Timothy W. Cronin, Sergey Paltsev, Benjamin S. Felzer, Xiaodong Wang, Andrei P. Sokolov, and C. Adam Schlosser) som tar for seg temaet på en vitenskaplig måte. Hovedkonklusjonen fra disse er klar;
Den samlede produksjonen av etanol har nesten firedoblet seg i løpet av få år og utgjør nå i overkant av 50 milliarder liter i året. Dessverre så vokser verdens befolkning enda i mange år, selv om de siste befolkningsrapportene nå viser at vi kan forvente oss en reduksjon blant OECD landene. Vi kan forvente at konkurransen mellom mat og drivstoff vil tilta i årene fremover. Rent arealmessig betraktet så har vi mer enn nok areal til matproduksjon og biodrivstoff. Men dette krever i sin tur en avskogning som neppe er en ønskelig utvikling. Det er derfor misvisende argumentasjon fra politisk side at problemet dreier seg om konkurranse mellom mat og biodrivstoff. Det er de miljømessige aspektene ved beslag på store landarealer som er kjernen i problemet og ikke konkurransen med matproduksjon.
Når det gjelder innføring av miljøavgift på biodrivstoff så er det helt opplagt at regjeringen er nødt til å innføre denne avgiften enn så lange biodrivstoff ikke er bedre enn fossile drivstoffkilder. Men det er veldig gammelt nytt at biodrivstoff ikke løser våre klimaproblemer, og derfor en politikk som regjeringen kunne besluttet for veldig mange år siden. Jeg finner det mildt sagt forunderlig at de firmaer som har startet virksomhet innen dette feltet ikke har skjønt at det vil være en overhengende fare for at politikeren innfører avgifter på dette så lenge det har en negativ miljøeffekt. Det blir snakket mye om at neste generasjons biodrivstoff vil løse problemene, men det er det altså ingen vitenskapelig dokumentasjon som tilsier dette enda. Argumentasjonen er nok dessverre basert på ”ønske tanker” fremfor fakta og vitenskaplig dokumentasjon. Når det er sagt så mistenker jeg regjeringen for at innføringen av avgiften neppe skyldes ett ”glødende engasjement for miljøet”, men snarere det faktum at pengekassen til staten ville blitt mindre ved salg av avgiftsfri biodrivstoff. Ett bortfall av disse avgiftene kunne komme til å bli ett betydelig problem for inntektene til staten, og hvilke skatter skal man da innføre for å dekke dette gapet? Til syvende og sist dreier dette seg om penger, og ikke noe annet. Denne fiskale problemstillingen har enda kommet frem i de siste ukers debatt, kanskje på tide at noen setter dette på dagsorden.
Ha en god helg
Frank
FN (http://www.un.org/en/) har nylig utgitt en rapport som grundig omhandler miljøaspektene knyttet til biodrivstoff. Likeså finnes det god artikkel fra Science (http://www.sciencemag.org/, forfattet av Jerry M. Melillo, John M. Reilly, David W. Kicklighter, Angelo C. Gurgel, Timothy W. Cronin, Sergey Paltsev, Benjamin S. Felzer, Xiaodong Wang, Andrei P. Sokolov, and C. Adam Schlosser) som tar for seg temaet på en vitenskaplig måte. Hovedkonklusjonen fra disse er klar;
- Noen former for kan være akseptable sett fra ett miljømessig synspunkt, mens andre forurenser betydelig mer enn fossile drivstoff. Biodrivstoff fra sukkerrør i Brasil er den eneste biodrivstoff form som får godkjent stempel i og med at sukkerrørene faktisk bidrar til en netto negativ effekt av Co2 (dvs de suger opp mer Co2 enn de slipper ut). Mens mais, som brukes i USA, vil i de fleste tilfeller føre til mer utslipp av Co2 enn forbrenning av fossile kilder. Det mange glemmer et at det kreves energi for å produsere biodrivstoff (både til planting, innhøsting, produksjon og transport), og det må tas med i regnestykkene. Palmeolje fra regnskogen er enda verre, og noe vi for all del må avstå fra å produsere i sin helhet (men det skjer dessverre fremdeles)
- Landbaserte former for dyrket biodrivstoff bidrar til å forverre drivhuseffekten ytterligere enn forbrenning fossile drivstoff. Dette skyldes i hovedsak dinitrogenoksid (nitrous oxide, N2O) som frigjøres i forbindelse med gjødsling av landområder for å dyrke frem det biologiske marterialet. Denne gassen er betydelig verre for drivhuseffekten enn Co2 utslipp.
- Uten bruk av gjødsel så vil det være behov for minst 3 ganger så stort areal enn bruk av gjødsel for å produsere samme mengde. Det kan i sin konsekvens medføre avskogning av store områder, med tilsvarende mindre naturlig opptakt av Co2 i det biologiske kretsløp.
- Rapporten fra Science viser dessverre at vi må forvente at Co2 utslippene er større enn det som plantene tar opp fra atmosfærene helt frem til midten av dette århundre (mao – Co2 effektene av biodrivstoff har en negativ effekt på miljøet) og at det er først i siste halvdel av dette århundre at C02 fra biodrivstoff fra planter vil ha en positiv effekt på miljøet. Det er dessverre ikke tilfellet med dinitrogenoksid som aldri vil få ett positiv miljøregnskap.
Den samlede produksjonen av etanol har nesten firedoblet seg i løpet av få år og utgjør nå i overkant av 50 milliarder liter i året. Dessverre så vokser verdens befolkning enda i mange år, selv om de siste befolkningsrapportene nå viser at vi kan forvente oss en reduksjon blant OECD landene. Vi kan forvente at konkurransen mellom mat og drivstoff vil tilta i årene fremover. Rent arealmessig betraktet så har vi mer enn nok areal til matproduksjon og biodrivstoff. Men dette krever i sin tur en avskogning som neppe er en ønskelig utvikling. Det er derfor misvisende argumentasjon fra politisk side at problemet dreier seg om konkurranse mellom mat og biodrivstoff. Det er de miljømessige aspektene ved beslag på store landarealer som er kjernen i problemet og ikke konkurransen med matproduksjon.
Når det gjelder innføring av miljøavgift på biodrivstoff så er det helt opplagt at regjeringen er nødt til å innføre denne avgiften enn så lange biodrivstoff ikke er bedre enn fossile drivstoffkilder. Men det er veldig gammelt nytt at biodrivstoff ikke løser våre klimaproblemer, og derfor en politikk som regjeringen kunne besluttet for veldig mange år siden. Jeg finner det mildt sagt forunderlig at de firmaer som har startet virksomhet innen dette feltet ikke har skjønt at det vil være en overhengende fare for at politikeren innfører avgifter på dette så lenge det har en negativ miljøeffekt. Det blir snakket mye om at neste generasjons biodrivstoff vil løse problemene, men det er det altså ingen vitenskapelig dokumentasjon som tilsier dette enda. Argumentasjonen er nok dessverre basert på ”ønske tanker” fremfor fakta og vitenskaplig dokumentasjon. Når det er sagt så mistenker jeg regjeringen for at innføringen av avgiften neppe skyldes ett ”glødende engasjement for miljøet”, men snarere det faktum at pengekassen til staten ville blitt mindre ved salg av avgiftsfri biodrivstoff. Ett bortfall av disse avgiftene kunne komme til å bli ett betydelig problem for inntektene til staten, og hvilke skatter skal man da innføre for å dekke dette gapet? Til syvende og sist dreier dette seg om penger, og ikke noe annet. Denne fiskale problemstillingen har enda kommet frem i de siste ukers debatt, kanskje på tide at noen setter dette på dagsorden.
Ha en god helg
Frank
mandag 26. oktober 2009
HUGO RULER
Hugo Chavez er jo den rene stand-up komikeren, og nå er han jaggu på gang igjen.
Venezuela lider av kronisk vannmangel, og energimangel (til tross for alle hydrokarbonene). Oppskriften iflg han selv er å slutte og synge i dusjen.
Det er ikke god kommunisme å bruke boblebad. Det holder med 1 min å bli våt, 1 min til såpe og 1 min til å skylle av seg såpen. Kommunismen har en oppskrift på alt tydeligvis. Hvordan skulle det gått med verden uten gode kommunistiske råd?
"Jeg dusjer på 3 min, og jeg stinker ikke" sier han. Han glemte vist å legge til at dette neppe så ut til å hjelpe på hans manglende gangsyn.
Venezuela lider av kronisk vannmangel, og energimangel (til tross for alle hydrokarbonene). Oppskriften iflg han selv er å slutte og synge i dusjen.
Det er ikke god kommunisme å bruke boblebad. Det holder med 1 min å bli våt, 1 min til såpe og 1 min til å skylle av seg såpen. Kommunismen har en oppskrift på alt tydeligvis. Hvordan skulle det gått med verden uten gode kommunistiske råd?
"Jeg dusjer på 3 min, og jeg stinker ikke" sier han. Han glemte vist å legge til at dette neppe så ut til å hjelpe på hans manglende gangsyn.
fredag 23. oktober 2009
ENERGISEKTOREN – LYSE ELLER MØRKE FREMTIDSUTSIKTER?
Energisektoren, eller rettere sagt forbrukerne av energi, står for nesten 2/3 deler av verdens samlede utslipp av klimagasser. Denne sektoren er med andre ord nøkkelen til å finne frem til nye løsninger for å bli ett ”lavutslipps samfunn”. Hvordan kan vi utvikle denne sektoren til å redusere andelen av fossile energikilder mot mer klimavennlig energi?
IEA (International Energy Agency), som ble etablert i 1974 og Henry Kissinger var en av de sterke pådrivere for å etablere IEA som en motvekt til OPEC. IEA er en egen selvstendig organisasjon underlagt OECD (som nå teller 30 medlemsland). Hvert år utgir de sin publikasjon ”World Energy Outlook” og neste utgave kommer ut i November. Det er en grundig analyse av de langsiktige scenarioene og trendene knyttet til utvikling av energisektoren. Boken er så absolutt ”kursorisk pensum” for alle som er opptatt av å forstå den globale agenda knyttet til energi og utslipp av CO2. Rapporten er basert på 3 forskjellige fremtidige utviklingsforløp av energisektoren. For noen få dager offentliggjorde de ett av de sentrale kapitlene (håndteringen av overgangen til lavere utslipp) som ett innspill til de siste forberedelsene til København. Rådene fra IEA er ganske entydige;
Det er imidlertid mye som skal skje for å få på plass en avtale om hvordan dette kan løses. Olje, gass og kull er svært fleksible og attraktive energibærere sett fra ett markedsmessig ståsted. De er også økonomisk attraktive i forhold til mange andre alternativer. Det vil nok kreve sterke reguleringer for å få verden over i ett annet spor. ”Cap & Trade” eller CCS er neppe tilstrekkelige virkemidler, selv om de selvfølgelig hjelper.
Verdens samlede daglige forbruk av olje er i overkant av 80 mill fat. Iflg de siste uttalelsene fra IEA og OPEC denne uken så er det nå ledig reservekapasitet på mellom 6-8 mill fat. Dette kan være en viktig faktor for at prisen på olje holder seg lav (dvs under 100 USD per fat) de neste årene. Lav oljepris gir begrenset stimuli til å investere i andre energikilder, og det vil nok være nødvendig å finne en motvekt til dette. Dessuten så er det fremdeles mer enn nok olje & gass igjen for minst 50 års forbruk, og dette gir mao heller ingen kortsiktig insitament for å investere i andre energibærere.
De nest 20 årene så er det behov for ytterligere 50% økning i energiforbruket som følge av befolkningsveksten og industrialiseringen, spesielt i BRIC (Brazil, Russia, India, China) landene. Prognosene tilsier en utvikling opp mot 110-120 mill fat olje per dag de neste 20 årene. Jeg har vanskelig for å se for meg denne utviklingen uten massiv bruk av olje, gass eller kull. Det er nok bare ett spørsmål om tid før Norge også åpner opp for utvinning av olje og gass utenfor Lofoten. Norge trenger pengene, og verden trenger energien. Så enkelt er det nemlig. Dessuten er det bedre at verden bruker gass som kilde for generering av elektrisitet fremfor kull. Gass har 50% mindre CO2 enn kull, og det avhjelper i hvert fall situasjonen. Kan Norge tillate seg å holde igjen gassproduksjon utenfor Lofoten så lenge dette så åpenbart er bedre enn kullfyrte kraftverk? Det virker i overkant noe egoistisk å innta denne holdningen?
Olje og gass sektoren regner med en samlet investering på nesten 5.000 milliarder USD de neste årene for å møte verdens økte energibehov. Det er mer enn 5 ganger ”Obama” pakken i USA. Vi snakker med andre om enorme beløp som også vil stimulere til økt økonomisk vekst. Desto flere mennesker og bedrifter som blir avhengig av denne utviklingen jo vanskeligere blir det å forlate ”energiøkonomien” til fordel for ett ”lavutslipps samfunn”.
I OECD landene så har etterspørselen etter olje avtatt de siste 3 årene, og de landene er på rett vei. Men det hjelper så lite i og med at etterspørselen etter olje og gass øker mer utenfor OECD enn det reduksjonen i OECD utgjør. Dermed blir det globale bildet enn verden som etterspør mer olje og gass.
Det aller mest krevende med København blir nok å basere miljøpolitikken på realisme fremfor urealistiske vedtak som ingen gjennomfører. Akkurat i dette bildet spiller fakta en avgjørende rolle, la oss håpe at alle delegatene er godt forberedt.
IEA (International Energy Agency), som ble etablert i 1974 og Henry Kissinger var en av de sterke pådrivere for å etablere IEA som en motvekt til OPEC. IEA er en egen selvstendig organisasjon underlagt OECD (som nå teller 30 medlemsland). Hvert år utgir de sin publikasjon ”World Energy Outlook” og neste utgave kommer ut i November. Det er en grundig analyse av de langsiktige scenarioene og trendene knyttet til utvikling av energisektoren. Boken er så absolutt ”kursorisk pensum” for alle som er opptatt av å forstå den globale agenda knyttet til energi og utslipp av CO2. Rapporten er basert på 3 forskjellige fremtidige utviklingsforløp av energisektoren. For noen få dager offentliggjorde de ett av de sentrale kapitlene (håndteringen av overgangen til lavere utslipp) som ett innspill til de siste forberedelsene til København. Rådene fra IEA er ganske entydige;
- Fortsettelse av dagens energipolitikk er ikke bærekraftig og kan medføre at samlingen drivhusgasser i atmosfæren blir hele 900 ppm per million CO2 ekvivalent
- Finanskrisen har gitt oss en åpning til å redusere klimautslipp mot 450 ppm forløp (som gir en stabilisering av drivhusgasser, men allikevel en temperaturøkning på 2 grader celcius)
- Vi må handle nå, forsinkelser i tiltak vil øke kostnadene for å evt stabilisere utslipp mot ett mer bærekraftig utslipp av opp til 450 ppm.
- Krever at alle land gjennomfører tiltak
- Kostnadene knyttet til å oppnå 450 ppm er håndterbare
- Restrukturering av energisektoren skaper også ny økonomisk utvikling
Analysene foretatt av IEA viser at vi i 2020 vil slippe ut mer en 30 GT av klimagasser, som innebærer en stor økning fra nivået kun for få år siden.
Det er imidlertid mye som skal skje for å få på plass en avtale om hvordan dette kan løses. Olje, gass og kull er svært fleksible og attraktive energibærere sett fra ett markedsmessig ståsted. De er også økonomisk attraktive i forhold til mange andre alternativer. Det vil nok kreve sterke reguleringer for å få verden over i ett annet spor. ”Cap & Trade” eller CCS er neppe tilstrekkelige virkemidler, selv om de selvfølgelig hjelper.
Verdens samlede daglige forbruk av olje er i overkant av 80 mill fat. Iflg de siste uttalelsene fra IEA og OPEC denne uken så er det nå ledig reservekapasitet på mellom 6-8 mill fat. Dette kan være en viktig faktor for at prisen på olje holder seg lav (dvs under 100 USD per fat) de neste årene. Lav oljepris gir begrenset stimuli til å investere i andre energikilder, og det vil nok være nødvendig å finne en motvekt til dette. Dessuten så er det fremdeles mer enn nok olje & gass igjen for minst 50 års forbruk, og dette gir mao heller ingen kortsiktig insitament for å investere i andre energibærere.
De nest 20 årene så er det behov for ytterligere 50% økning i energiforbruket som følge av befolkningsveksten og industrialiseringen, spesielt i BRIC (Brazil, Russia, India, China) landene. Prognosene tilsier en utvikling opp mot 110-120 mill fat olje per dag de neste 20 årene. Jeg har vanskelig for å se for meg denne utviklingen uten massiv bruk av olje, gass eller kull. Det er nok bare ett spørsmål om tid før Norge også åpner opp for utvinning av olje og gass utenfor Lofoten. Norge trenger pengene, og verden trenger energien. Så enkelt er det nemlig. Dessuten er det bedre at verden bruker gass som kilde for generering av elektrisitet fremfor kull. Gass har 50% mindre CO2 enn kull, og det avhjelper i hvert fall situasjonen. Kan Norge tillate seg å holde igjen gassproduksjon utenfor Lofoten så lenge dette så åpenbart er bedre enn kullfyrte kraftverk? Det virker i overkant noe egoistisk å innta denne holdningen?
Olje og gass sektoren regner med en samlet investering på nesten 5.000 milliarder USD de neste årene for å møte verdens økte energibehov. Det er mer enn 5 ganger ”Obama” pakken i USA. Vi snakker med andre om enorme beløp som også vil stimulere til økt økonomisk vekst. Desto flere mennesker og bedrifter som blir avhengig av denne utviklingen jo vanskeligere blir det å forlate ”energiøkonomien” til fordel for ett ”lavutslipps samfunn”.
I OECD landene så har etterspørselen etter olje avtatt de siste 3 årene, og de landene er på rett vei. Men det hjelper så lite i og med at etterspørselen etter olje og gass øker mer utenfor OECD enn det reduksjonen i OECD utgjør. Dermed blir det globale bildet enn verden som etterspør mer olje og gass.
Det aller mest krevende med København blir nok å basere miljøpolitikken på realisme fremfor urealistiske vedtak som ingen gjennomfører. Akkurat i dette bildet spiller fakta en avgjørende rolle, la oss håpe at alle delegatene er godt forberedt.
tirsdag 13. oktober 2009
København er like om hjørnet
Det er ikke mange ukene igjen til klimakonferansen i København går av stabelen. Det er lenge siden sist verden prøvde å løse klimaproblemer gjennom en tilsvarende konferanse i Kyoto. Forberedelsene til København har gjennom dette året vært svært så hektiske, og diplomater og politiske ledere reiser verden rundt og slipper ut mer Co2 enn noensinne for å forberede grunnlaget til København. Kanskje de ikke har oppdaget videomøter enda, eller er dette noe som fungerer aller best for andre enn de selv? Noen gode rollemodeller for å redusere klimautslipp gjennom nye måter å jobbe på er de i hvert fall ikke.
Nåvel, Kyoto protokollen kan vel neppe beskrives som en strålende suksess. Verdens samlede Co2 utslipp har økt med 25% siden avtalen ble laget i 1997. Selv i lys av denne triste statistikken så lover verdens ledere gull og grønne skoger. Hu Jintao i Kina sier at Kina skal gjennomføre betydelige utslippskutt innen 2020. Japan og USA slår også om seg med flotte løfter. Er det noe hold i disse løftene, eller lar vi oss lure av fagre politiske løfter enda en gang?
Det blir en uhyre krevende oppgave å løse klimautfordringene, og atskillig mer krevende enn noen politiker noensinne vil innrømme for åpen mikrofon. Verdens avhengighet av hydrokarboner (olje, gass, kull) har bare økt med årene, og ettersom velstanden stiger så stiger også etterspørselen etter energi. De neste årene vil nesten 500 millioner nye husholdninger passere 5.000 USD i inntekt, og dette er en av de største endringene for verden siden den industrielle revolusjon. Økt økonomisk handlefrihet for store menneskemasser avler økt mobilitet og industriell utvikling. Etterspørselen etter transport, som står for over 50% av verdens forbruk av olje, vil bare øke i årene som kommer. Flere mennesker vil få råd til bil enn noensinne, spesielt etter at Tata har kommet på banen med veldig billige biler. Mennesket har siden tidenes morgen vært opptatt av mobilitet for å øke sin aksjonsradius, og mobilitet har blitt en naturlig del av samfunnsutviklingen.
Det finnes ingen andre troverdige energikilder for transportsektoren enn olje, og vi vil dessverre ikke finne noen substitutter til bensin eller diesel uansett hva verdens miljøoptimister måtte mene. Biodrivstoff hjelper i hvert fall ikke, og vil dessverre føre til massiv avskogning og bidra til mindre Co2 opptak i naturen. Elektriske biler må jo uansett ha elektrisitet som også må produseres av en energibærer. Atom- eller kullkraftverk er kanskje ikke det verden vil ha som alternativ. Problemet kan best løses av at vi faktisk etterspør mindre transport tjenester (kjører mindre bil, færre flyreiser, mindre transport av varer etc). Jeg har vanskelig for å forestille meg politikere som tør å gå til valg på å begrense menneskets mobilitet. Det er vel neppe noen som vil gi sin stemme til slike programerklæringer?
Stern rapporten (http://www.hm-treasury.gov.uk/sternreview_index.htm) fra 2006 som ble overlevert Tony Blair & Gordon Brown gir en grundig evaluering om de ulike konsekvensene drivhuseffekten vil på utviklingen. En rapport som jeg gjerne anbefaler som lektyre.
I de siste årene så har det blitt snakket om en ”Plan-B” for å håndtere klimautslippene. Igjen er det troen på teknologi og denne gang representert gjennom ”geo-engineering” som er det nye vitenskapelige håpet. ”Geo-engineering” er svært så kontroversielt og omstridt fordi teamet omhandler teknologiske løsninger som kan ”kjøle ned jordkloden” fremfor dagens fokus som dreier seg om å ”redusere utslipp”. Problemet angripes med andre ord fra en helt annen vinkel enn det som nå diskuteres. Gjennom flere vitenskapelige artikler de siste årene så har det blitt foreslått mange tekniske løsninger;
Kanskje er den mest effektive formen å sørge for en sterk reduksjon i verdens befolkningsvekst. Det vil helt sikkert være 10 ganger mer effektiv enn noe annet alternativ for å redusere utslippene. Dette er vel også så kontroversielt at dette neppe heller kommer på den politiske dagsorden til møtet i København.
Jeg ønsker alle delegatene i København lykke til med å komme frem til en avtale som verden kan samle seg om. Det virker mest som ”Mission Impossible” å lage en avtale som alle land forplikter seg til, og at landene faktisk også gjennomfører alle tiltakene. Jeg sier som Peer Gynt - Ja, tænke det - ønske det- ville det med- men gjøre det! Nej, det skjønner jeg ikke! Det blir vel mest med snakket denne gangen også!
Nåvel, Kyoto protokollen kan vel neppe beskrives som en strålende suksess. Verdens samlede Co2 utslipp har økt med 25% siden avtalen ble laget i 1997. Selv i lys av denne triste statistikken så lover verdens ledere gull og grønne skoger. Hu Jintao i Kina sier at Kina skal gjennomføre betydelige utslippskutt innen 2020. Japan og USA slår også om seg med flotte løfter. Er det noe hold i disse løftene, eller lar vi oss lure av fagre politiske løfter enda en gang?
Det blir en uhyre krevende oppgave å løse klimautfordringene, og atskillig mer krevende enn noen politiker noensinne vil innrømme for åpen mikrofon. Verdens avhengighet av hydrokarboner (olje, gass, kull) har bare økt med årene, og ettersom velstanden stiger så stiger også etterspørselen etter energi. De neste årene vil nesten 500 millioner nye husholdninger passere 5.000 USD i inntekt, og dette er en av de største endringene for verden siden den industrielle revolusjon. Økt økonomisk handlefrihet for store menneskemasser avler økt mobilitet og industriell utvikling. Etterspørselen etter transport, som står for over 50% av verdens forbruk av olje, vil bare øke i årene som kommer. Flere mennesker vil få råd til bil enn noensinne, spesielt etter at Tata har kommet på banen med veldig billige biler. Mennesket har siden tidenes morgen vært opptatt av mobilitet for å øke sin aksjonsradius, og mobilitet har blitt en naturlig del av samfunnsutviklingen.
Det finnes ingen andre troverdige energikilder for transportsektoren enn olje, og vi vil dessverre ikke finne noen substitutter til bensin eller diesel uansett hva verdens miljøoptimister måtte mene. Biodrivstoff hjelper i hvert fall ikke, og vil dessverre føre til massiv avskogning og bidra til mindre Co2 opptak i naturen. Elektriske biler må jo uansett ha elektrisitet som også må produseres av en energibærer. Atom- eller kullkraftverk er kanskje ikke det verden vil ha som alternativ. Problemet kan best løses av at vi faktisk etterspør mindre transport tjenester (kjører mindre bil, færre flyreiser, mindre transport av varer etc). Jeg har vanskelig for å forestille meg politikere som tør å gå til valg på å begrense menneskets mobilitet. Det er vel neppe noen som vil gi sin stemme til slike programerklæringer?
Stern rapporten (http://www.hm-treasury.gov.uk/sternreview_index.htm) fra 2006 som ble overlevert Tony Blair & Gordon Brown gir en grundig evaluering om de ulike konsekvensene drivhuseffekten vil på utviklingen. En rapport som jeg gjerne anbefaler som lektyre.
I de siste årene så har det blitt snakket om en ”Plan-B” for å håndtere klimautslippene. Igjen er det troen på teknologi og denne gang representert gjennom ”geo-engineering” som er det nye vitenskapelige håpet. ”Geo-engineering” er svært så kontroversielt og omstridt fordi teamet omhandler teknologiske løsninger som kan ”kjøle ned jordkloden” fremfor dagens fokus som dreier seg om å ”redusere utslipp”. Problemet angripes med andre ord fra en helt annen vinkel enn det som nå diskuteres. Gjennom flere vitenskapelige artikler de siste årene så har det blitt foreslått mange tekniske løsninger;
- Bygge en gigantisk solskjerm (eller millioner av små skjermer) i verdensrommet for å reflektere noen % av solstrålene
- Spre små partikler helt ytterst i atmosfæren som reflekterer sollyset ut i verdensrommet
- Blåse små partikler fra sjøvann over verdenshavene for å danne små skyer nede ved vannet som vil redusere vanntemperaturen
- Slippe ut Co2 i verdensrommet over Nordpolen og Sydpolen
- Gjødsle verdenshavene med jern som binder seg med Co2 for deretter å synke ned på havbunnen
Kanskje er den mest effektive formen å sørge for en sterk reduksjon i verdens befolkningsvekst. Det vil helt sikkert være 10 ganger mer effektiv enn noe annet alternativ for å redusere utslippene. Dette er vel også så kontroversielt at dette neppe heller kommer på den politiske dagsorden til møtet i København.
Jeg ønsker alle delegatene i København lykke til med å komme frem til en avtale som verden kan samle seg om. Det virker mest som ”Mission Impossible” å lage en avtale som alle land forplikter seg til, og at landene faktisk også gjennomfører alle tiltakene. Jeg sier som Peer Gynt - Ja, tænke det - ønske det- ville det med- men gjøre det! Nej, det skjønner jeg ikke! Det blir vel mest med snakket denne gangen også!
lørdag 3. oktober 2009
Fairtrade - lar du deg lure?
I de senere årene så har "Fairtrade" fenomenet spredt rundt seg i verden og fått en tilsynelatende økt tilslutning. Vet du ikke hva Fairtrade er? Iflg deres hjemmeside (http://www.fairtrade.org.uk/) så er organisasjonen;
Min påstand er at Fairtrade bidrar til å øke fattigdommen blant primærprodusenter/bønder i verden. Istedenfor en lang teoretisk makroøkonomisk utredning om hvordan verdenshandelen fungerer, så la meg heller ta ett eksempel.
Ett svært vanlig produkt som blir merket med Fairtrade symboler (eller andre tilsvarende merker) er kaffe. Fairtrade sin forretningsmodell er å fastsette en ”minimumspris” eller ”rettferdig” pris på kaffe helt uavhengig av hvor ”urettferdig” verdens markedet for kaffe oppleves for bøndene. Fairtrade betaler bøndene en høyere pris enn hva markedsprisen ellers ville betalt for kaffen og det er altså du som konsument som betaler ”ekstra” utover det du ellers ville betalt. Denne ”overprisen” blir sendt tilbake til bøndene som får mer betalt enn de ellers ville fått. Egentlig en fasinerende modell, men dessverre så fungerer ikke verden fullt så enkelt som Fairtrade vil ha deg til å tro. Problemet med kaffe er at det er overproduksjon av kaffe i verden i dag. Dette medfører at kaffe forblir ett billig produkt. Dette er i seg selv ett signal om at bøndene heller bør produsere andre produkter for å øke sin levestandard. Problemet med Fairtrade er altså at deres forretningsmodell er basert på å subsidiere kaffeprodusenter med å betale bedre enn markedsprisen. Konsekvensen av subsidier i ett marked med overproduksjon er først og fremst;
Det er kun en liten andel av bøndene som er knyttet til ordningen, og Fairtrade bidrar dermed til å redusere prisen på kaffebønner til alle andre som ikke er en del av ordningen. Konsekvensen av dette er reduserte inntekter, økt fattigdom og lavere levestandard blant bønder i land som fra før av lever under svært vanskelige kår. Konsekvensen av Faitrade prinsippene er derfor helt motsatt av det de selv hevder! Det er nemlig slik markedsøkonomien fungerer.
Jeg har til min store forskrekkelse sett at denne type organisasjoner får økt innpass hos oss, og jeg etterlyser den kritiske journalistikken knyttet til disse handelsprinsippene. Det virker som om alle kritiske betraktninger til dette er helt fraværende (eller kanskje er det for få journalister som har økonomisk kompetanse til å skrive om dette), og det er ikke er ”god skole” å kritisere denne type virksomheter. Det er i hvert fall ingen grunn til å tro at ”non-profit” organisasjoner er mer troverdige enn profitt drevne organisasjoner. Enhver organisasjon har en innebygd selvoppholdelsesdrift og argumenterer derfor alltid på en måte som gagner egen forretningsmodell.
Kjære konsument, neste gang du bestemmer deg for å påvirke verden med å putte ”etiske varer” i din handlekurv, så tenk deg nøye om. Du bidrar altså til å øke fattigdommen ved å kjøpe ”etiske produkter”. Verden er ikke så enkel som disse organisasjonene prøver å lure deg til å gjøre.
- The Fairtrade Foundation is the independent non-profit organisation that licenses use of the FAIRTRADE Mark on products in the UK in accordance with internationally agreed Fairtrade standards
- Our vision is of a world in which justice and sustainable development are at the heart of trade structures and practices so that everyone, through their work, can maintain a decent and dignified livelihood and develop their full potential. To achieve this vision, Fairtrade seeks to transform trading structures and practices in favour of the poor and disadvantaged. By facilitating trading partnerships based on equity and transparency, Fairtrade contributes to sustainable development for marginalised producers, workers and their communities. Through demonstration of alternatives to conventional trade and other forms of advocacy, the Fairtrade movement empowers citizens to campaign for an international trade system based on justice and fairness.
Min påstand er at Fairtrade bidrar til å øke fattigdommen blant primærprodusenter/bønder i verden. Istedenfor en lang teoretisk makroøkonomisk utredning om hvordan verdenshandelen fungerer, så la meg heller ta ett eksempel.
Ett svært vanlig produkt som blir merket med Fairtrade symboler (eller andre tilsvarende merker) er kaffe. Fairtrade sin forretningsmodell er å fastsette en ”minimumspris” eller ”rettferdig” pris på kaffe helt uavhengig av hvor ”urettferdig” verdens markedet for kaffe oppleves for bøndene. Fairtrade betaler bøndene en høyere pris enn hva markedsprisen ellers ville betalt for kaffen og det er altså du som konsument som betaler ”ekstra” utover det du ellers ville betalt. Denne ”overprisen” blir sendt tilbake til bøndene som får mer betalt enn de ellers ville fått. Egentlig en fasinerende modell, men dessverre så fungerer ikke verden fullt så enkelt som Fairtrade vil ha deg til å tro. Problemet med kaffe er at det er overproduksjon av kaffe i verden i dag. Dette medfører at kaffe forblir ett billig produkt. Dette er i seg selv ett signal om at bøndene heller bør produsere andre produkter for å øke sin levestandard. Problemet med Fairtrade er altså at deres forretningsmodell er basert på å subsidiere kaffeprodusenter med å betale bedre enn markedsprisen. Konsekvensen av subsidier i ett marked med overproduksjon er først og fremst;
- Det bidrar til ytterligere overproduksjon av kaffe, noe som igjen fører til at prisene reduseres ytterligere (mao, vi snakker om helt vanlige tilbuds og etterspørsels prinsipper)
Det er kun en liten andel av bøndene som er knyttet til ordningen, og Fairtrade bidrar dermed til å redusere prisen på kaffebønner til alle andre som ikke er en del av ordningen. Konsekvensen av dette er reduserte inntekter, økt fattigdom og lavere levestandard blant bønder i land som fra før av lever under svært vanskelige kår. Konsekvensen av Faitrade prinsippene er derfor helt motsatt av det de selv hevder! Det er nemlig slik markedsøkonomien fungerer.
Jeg har til min store forskrekkelse sett at denne type organisasjoner får økt innpass hos oss, og jeg etterlyser den kritiske journalistikken knyttet til disse handelsprinsippene. Det virker som om alle kritiske betraktninger til dette er helt fraværende (eller kanskje er det for få journalister som har økonomisk kompetanse til å skrive om dette), og det er ikke er ”god skole” å kritisere denne type virksomheter. Det er i hvert fall ingen grunn til å tro at ”non-profit” organisasjoner er mer troverdige enn profitt drevne organisasjoner. Enhver organisasjon har en innebygd selvoppholdelsesdrift og argumenterer derfor alltid på en måte som gagner egen forretningsmodell.
Kjære konsument, neste gang du bestemmer deg for å påvirke verden med å putte ”etiske varer” i din handlekurv, så tenk deg nøye om. Du bidrar altså til å øke fattigdommen ved å kjøpe ”etiske produkter”. Verden er ikke så enkel som disse organisasjonene prøver å lure deg til å gjøre.
søndag 27. september 2009
Politikk i USA - Folkets bekymringer
I forbindelse med min siste tur til Houston (TX) opplevde jeg en morsom episode. Bartenderen på hotellet, som jeg etter noen turer har lært å kjenne, var sterkt bekymret over utviklingen nå som Obama er president. Jeg forberedte meg på en lang tirade av argumenter om finanskrise, utenrikspolitikk, etc. Men til min forbauselse så kom en bekymring som var knyttet til dypet i folkesjelen i Texas. Bartenderen fortalte med at han var en aktiv skytter, og hadde 27 pistoler og geværer til eget bruk for "target practice" som det så vakkert heter. Ikke skjønte jeg hvorfor han hadde behov for så mange våpen, men det var tydeligvis til stor nytte i følge han selv. Hans bekymring var knyttet til kostnadene for ammunisjon som var fordoblet siden valgresultatet. Han fortalte meg at i Texas så var det en utpreget frykt for at Obama en gang i fremtiden vil skattelegge kjøp av ammunisjon. Dette hadde, ifølge bartenderen, medført hamstring og ett slags "future" marked for ammunisjon. Selv fortalte han meg at han hadde kjøpt 10.000 skudd like før valget, og at det var helt nødvendig for han å sikre seg nok ammunisjon for noen år fremover til "før Obama" priser.
Hva skal man si til dette? Ikke noe annet enn at vi har alle våre bekymringer, og at dette neppe er ett forhold som mange mennesker utenfor Texas er noe videre opptatt av. Men uansett, så var dette en vinkling jeg aldri hadde forestilt meg.
Hva skal man si til dette? Ikke noe annet enn at vi har alle våre bekymringer, og at dette neppe er ett forhold som mange mennesker utenfor Texas er noe videre opptatt av. Men uansett, så var dette en vinkling jeg aldri hadde forestilt meg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
