”IMPERIAL OVERSTRETCH” – KAN USA HÅNDTERE GJELDEN?

USA har ført en ekspansiv finanspolitikk de siste årene, og den nasjonale utenriksgjelden er blitt på svimlende USD 12.668.457.000.000. Tallet er ufattelig stort og vanskelig for oss nordmenn å forstå, men den tilsvarer ca USD 42.000 per innbygger eller tilsvarende 90% av BNP i USA (http://www.usdebtclock.org/) . Utover gjelden så er det gjort beregninger som viser at det er så mye som USD 108.036.000.000.000 eller tilsvarende USD 350.000 per innbygger i form av finansielle byrder som enda ikke er finansiert.

Det er nå gått 1 uke siden Obama fikk igjennom helsereformen. Iflg. hans egne uttalelser så skal han nå ta fatt på oppgaven med å bringe nasjonaløkonomien tilbake på rett spor. I en rapport som i forrige uke ble publisert av Congressional Budget Office så vil den amerikanske stat utgjøre ca 25% av BNP i løpet av de neste 10 årene. Det er ett dramatisk skift i forhold til det som har vært ett normalt nivå på ca 18%. Problemet er nok kanskje ikke selve %andelen staten utgjør (selv om det nok ideologisk sett ikke er populært i USA), men snarere at det kun er 19% poeng av utgiftene som er finansiert gjennom de inntekter som staten får inn. Det er med andre ord ett overforbruk på mer enn 6% poeng som må finansieres gjennom lån. Underskuddet på årets budsjett (som slutter den 30 sept 2010) er beregnet til å  være 10% av BNP.  Analysen viser at Obamas nåværende politikk vil medføre at de årlige underskuddene vil variere mellom 10% og 5% av BNP. Rapporten viser at rentene vil utgjøre 4% av BNP mot ca 1% på dagens nivå. Denne utviklingen er ikke bærekraftig og kan medføre ett stort økonomisk uføre om det er vanskelig å komme seg ut av.  Egentlig så er det noen enkle grep, men svært upopulære grep som må til for å rette på situasjonen;

• Kutt i offentlige utgifter (for eksempel Forsvaret)
• Høyre skatter – både på inntekter og varer (for eksempel bensin og diesel)
• Pensjonsregler (mindre pensjon og heving av pensjonsalder)
• Etc.

Rapporten viser videre at Obama sin økonomiske politikk vil bidra til å stimulere etterspørselssiden i form av at disponibel inntekt øker i perioden (gjennom å øke utgiftene og redusere skattene). Dette medfører at konsumentene kjøper flere varer og tjenester. Usikkerheten er imidlertid knyttet til tilbudssiden som enten vil vokse eller skrumpe, men rapporten påpeker at det er sannsynlig at tilbudssiden vil bli redusert og at dette i hovedsak knyttes til tre sentrale forhold;

• Mindre tilgjengelig nasjonal formue (bl.a. mindre offentlig og privat sparing grunnet budsjettunderskuddet)
• Endringer i arbeidskraften (bl.a. som følge av økt nettoinntekt grunnet Obama pakkene som medfører at man kan jobbe mindre for å opprettholde samme levestandard)
• Endringer i innovasjon og teknologisk utvikling (det er stor usikkerhet knyttet til hvordan Obamas politikk vil virke på innovasjonstakten)

Det er ingen enkel politisk situasjon for President Obama å håndtere, spesielt ikke hvis han ønsker gjenvalg. Jeg ser ingen annen utvei enn at Obama må gjennomføre noen svært upopulære valg for å økonomien på rett vei.  Alternativet er jo at USA gjør seg enda mer avhengig av Kina eller Saudi-Arabia. Neppe en hyggelig tanke for den jevne amerikaner.

Det er også interessant å ta ett historisk tilbakeblikk på tidligere imperier og hva som har forårsaket deres undergang. Boken - The Rise and Fall of the Great Powers – skrevet av Paul Kennedy (1987) er en klassisk bok som behandler dette temaet i ett mer historisk perspektiv. Ser man tilbake på ”The British Empire” så fikk vel det sitt endelikt grunnet den enorme gjeldsbyrden som UK opparbeidet seg til USA. Mao som var det USA som bestemte den videre skjebne for UK. Ett eksempel på "imperial overstretch" som gjorde at UK aldri kom tilbake på toppen. Dersom man setter dette inn i dagens situasjon så har nå USA passert middagshøyden og vil få mindre innflytelse i verden, det er det Kina som i økende grad vil gjøre. Kina kan de neste årene få ett jerngrep om USA gjennom at de vil kontrollere gjelden som USA har opparbeidet seg. USA har intet annet valg enn å være lydhør og ydmyk ovenfor den kinesiske dragen. Obama har fremdeles sjansen til å slippe unna dette scenarioet, men jeg tror dessverre ikke han den politiske kløkt eller mot som kreves for å ta grep om situasjonen. Kanskje har Obama skjønt at den jevne amerikaner ikke er villig til innrømme hvor alvorlig denne situasjonen er?