NESTE GENERASJONS FREMKOMSTMIDDEL

Utvikling av forsvarsmateriell har avstedkommet mange spennede produkter og innovative nyvinninger. Internett er jo ett glimrende eksempel på noe som har kommet befolkningen til gode.

Kanskje denne flyvende bilen er noe for våre soldater? Denne må jo gi god næring til andre og bedre sitater fra våre soldater enn de siste dagers ordveksling.
http://www.wired.com/dangerroom/2010/09/darpa-moves-a-step-closer-to-its-flying-humvee/

Skal bli spennende å se hvilke planer Europark har for å bygge om alle parkeringshusene når den sivile varianten kommer på markedet. Man kan jo f.eks. fly over bommen i begge retninger for å slippe å betale.

Lykke til og god tur!

”IMPERIAL OVERSTRETCH” – KAN USA HÅNDTERE GJELDEN?

USA har ført en ekspansiv finanspolitikk de siste årene, og den nasjonale utenriksgjelden er blitt på svimlende USD 12.668.457.000.000. Tallet er ufattelig stort og vanskelig for oss nordmenn å forstå, men den tilsvarer ca USD 42.000 per innbygger eller tilsvarende 90% av BNP i USA (http://www.usdebtclock.org/) . Utover gjelden så er det gjort beregninger som viser at det er så mye som USD 108.036.000.000.000 eller tilsvarende USD 350.000 per innbygger i form av finansielle byrder som enda ikke er finansiert.

Det er nå gått 1 uke siden Obama fikk igjennom helsereformen. Iflg. hans egne uttalelser så skal han nå ta fatt på oppgaven med å bringe nasjonaløkonomien tilbake på rett spor. I en rapport som i forrige uke ble publisert av Congressional Budget Office så vil den amerikanske stat utgjøre ca 25% av BNP i løpet av de neste 10 årene. Det er ett dramatisk skift i forhold til det som har vært ett normalt nivå på ca 18%. Problemet er nok kanskje ikke selve %andelen staten utgjør (selv om det nok ideologisk sett ikke er populært i USA), men snarere at det kun er 19% poeng av utgiftene som er finansiert gjennom de inntekter som staten får inn. Det er med andre ord ett overforbruk på mer enn 6% poeng som må finansieres gjennom lån. Underskuddet på årets budsjett (som slutter den 30 sept 2010) er beregnet til å  være 10% av BNP.  Analysen viser at Obamas nåværende politikk vil medføre at de årlige underskuddene vil variere mellom 10% og 5% av BNP. Rapporten viser at rentene vil utgjøre 4% av BNP mot ca 1% på dagens nivå. Denne utviklingen er ikke bærekraftig og kan medføre ett stort økonomisk uføre om det er vanskelig å komme seg ut av.  Egentlig så er det noen enkle grep, men svært upopulære grep som må til for å rette på situasjonen;

• Kutt i offentlige utgifter (for eksempel Forsvaret)
• Høyre skatter – både på inntekter og varer (for eksempel bensin og diesel)
• Pensjonsregler (mindre pensjon og heving av pensjonsalder)
• Etc.

Rapporten viser videre at Obama sin økonomiske politikk vil bidra til å stimulere etterspørselssiden i form av at disponibel inntekt øker i perioden (gjennom å øke utgiftene og redusere skattene). Dette medfører at konsumentene kjøper flere varer og tjenester. Usikkerheten er imidlertid knyttet til tilbudssiden som enten vil vokse eller skrumpe, men rapporten påpeker at det er sannsynlig at tilbudssiden vil bli redusert og at dette i hovedsak knyttes til tre sentrale forhold;

• Mindre tilgjengelig nasjonal formue (bl.a. mindre offentlig og privat sparing grunnet budsjettunderskuddet)
• Endringer i arbeidskraften (bl.a. som følge av økt nettoinntekt grunnet Obama pakkene som medfører at man kan jobbe mindre for å opprettholde samme levestandard)
• Endringer i innovasjon og teknologisk utvikling (det er stor usikkerhet knyttet til hvordan Obamas politikk vil virke på innovasjonstakten)

Det er ingen enkel politisk situasjon for President Obama å håndtere, spesielt ikke hvis han ønsker gjenvalg. Jeg ser ingen annen utvei enn at Obama må gjennomføre noen svært upopulære valg for å økonomien på rett vei.  Alternativet er jo at USA gjør seg enda mer avhengig av Kina eller Saudi-Arabia. Neppe en hyggelig tanke for den jevne amerikaner.

Det er også interessant å ta ett historisk tilbakeblikk på tidligere imperier og hva som har forårsaket deres undergang. Boken - The Rise and Fall of the Great Powers – skrevet av Paul Kennedy (1987) er en klassisk bok som behandler dette temaet i ett mer historisk perspektiv. Ser man tilbake på ”The British Empire” så fikk vel det sitt endelikt grunnet den enorme gjeldsbyrden som UK opparbeidet seg til USA. Mao som var det USA som bestemte den videre skjebne for UK. Ett eksempel på "imperial overstretch" som gjorde at UK aldri kom tilbake på toppen. Dersom man setter dette inn i dagens situasjon så har nå USA passert middagshøyden og vil få mindre innflytelse i verden, det er det Kina som i økende grad vil gjøre. Kina kan de neste årene få ett jerngrep om USA gjennom at de vil kontrollere gjelden som USA har opparbeidet seg. USA har intet annet valg enn å være lydhør og ydmyk ovenfor den kinesiske dragen. Obama har fremdeles sjansen til å slippe unna dette scenarioet, men jeg tror dessverre ikke han den politiske kløkt eller mot som kreves for å ta grep om situasjonen. Kanskje har Obama skjønt at den jevne amerikaner ikke er villig til innrømme hvor alvorlig denne situasjonen er?

POPULISME – ELLER - GLENN BECK, ER HAN BRA FOR USA?

Det er en selsom opplevelse å se FOX News i USA, kanalen der hvor Glenn Beck får lov til å herje med dypet i den amerikanske folkesjelen. Han er visstnok mer populær enn Billy Graham - http://no.wikipedia.org/wiki/Billy_Graham - en av de virkelig store profilene i USA. Han er mer respektert enn paven og nesten like respektert som Nelson Mandela. Jeg har sett Glenn Beck på TV mange ganger nå, og har til og med lest hans siste bok – Common Sense, The case against an out of control government – som ikke var videre tunglest, men ga ett godt innblikk i hans eminente retorikk som rører med mange dype holdninger i USA. Ett eksempel på dette fra boken er som følger;

Would you apply for this job?

Be your own boss. Performance reviews conducted but then immediately shredded! Make mistakes and assign to the other people with no consequences. Hefty six-figure salaried position with annual increases automatically granted without regard to work performance. Medical benefits are top of the line and are publicly subsidized. Pension plan is extremely generous and has a very short vesting period. Work onsite 118-184 days a year and then work from home…. or not! Travel the world and attend elaborate cocktail parties, all for free. Regularly meet people who think you’re personally revolting and professionally inept but are forced to call you “sir” or “madam” out of sheer fear.

Dette er iflg han selv beskrivelsen av den jobben som medlemmer av kongressen eller senatet har. Kanskje til og med en retorikk som kan fungere for våre egne stortingspolitikere?

Han tilhører Mormonene i USA og er kontinuerlig på lufta med sine konspirasjonsteorier på FOX News. Han bruker ekstreme metoder i sin retorikk og anbefaler for eksempel at alle leser ”Mein Kampf” for å forberede seg på best mulig til helsereformen som Obama administrasjonen jobber med. Jeg klarer ikke helt å se sammenhengen her må jeg innrømme. Uansett så sier mange av hans uttalelser mer om det som nå rører seg i USA enn om Glenn Beck selv. Han blir av mange referert til som ”den nye Oprah”. Amerikanere benker seg i hopetall foran apparatet for å ta i mot hans mange fornærmelser og konspirasjonsteorier som blant annet gir næring til ”Tea Party” bevegelsen i USA.

Dersom du får sjansen så anbefaler jeg at du får med deg ett par av hans programmer så kan du foreta dine egne refleksjoner om hans teorier.

HUGO CHAVEZ KOMMENTERER KLIMAFORHANDLINGENE

”Det er ett spøkelse her i København, ett spøkelse som ingen vil navngi, kapitalisme er navnet på spøkelset …. Kapitalismen har skylden for klimaendringene, vi må forandre systemet og så kan vi redde klimaet. Kapitalismen utrydder liv”. Hans innlegg ble selvsagt godt applaudert fra land med tilsvarende styresett. For å gjøre hans innlegg komplett kunne han godt ha lagt til følgende - ”Kommunismen er fremtiden, det er den som vil redde verden” -  men dessverre så glemte han det denne gangen.

Jeg sier heller følgende – Det er en klovn i København, en klovn som ingen vil navngi, Hugo Chavez er navnet på klovnen.

HVOR VIKTIG ER EGENTLIG KILMAPROBLEMET?

Dersom vi skal løse klimaproblemet (les: klimaendringene), er det ikke da lurt å stille seg selv spørsmålet om hvor viktig er egentlig klimaproblemet i forhold til alle andre problemstillinger som menneskeheten sliter med?

Bjørn Lomberg (professor fra Danmark) har gjennom mange år jobbet med å belyse viktige problemstillinger gjennom egne bøker (Sceptical Enivornmentalist og Cool It), og han har også samlet mange forskere til å jobbe frem en prioritering av problemer som menneskeheten sliter med (http://www.youtube.com/watch?v=Dtbn9zBfJSs). Her er noen av våre viktigste problemer;

• 800 millioner mennesker sulter
• 1 milliard mennesker lider av mangel på rent vann
• 2 milliard mennesker lider på grunn av elendige sanitærforhold
• 2 millioner dør av AIDS hvert år
• 175 millioner mennesker er på flukt
• 940 millioner mennesker er analfabeter
• Milliarder av mennesker blir rammet av global oppvarming

Hvis nå verden, i regi av København, bestemmer seg for å bruke 50 milliarder USD for å løse klimaproblemer, er dette penger som kunne vært brukt på en annen måte som vil være enda bedre for menneskeheten? Det er faktisk ett viktig spm å stille seg gitt at vi ikke har penger til å løse alle problemene i verden. Vi har nemlig ikke råd til å løse alle sammen, så da må vi prioritere der hvor midlene vil ha den største effekten til å bedre situasjonen for jordens befolkning. I diskusjonene og utredningene som er knyttet til "Copenhagen Consensus" konferansene er det nettopp gjort ett forsøk på å prioritere problemene basert på hvilke tiltak som vil ha best effekt/nytte for menneskene målt i forhold til investert beløp. Mao – en prioriterting basert på kost/nytte, og listen ser ut som følger;

Først nede på 14 plass finner vi altså ett tiltak for Klimaendringer. Det er med andre ord 13 andre områder som vi heller bør bruke penger på enn å bekjempe klimaendringer. Alle disse vil være til større nytte for menneskene på jorda enn bekjempelse av klimaendringene gitt at vi ikke har penger til å løse alle sammen.

I ett innlegg/debatt i CNN i helgen mellom Bjørn Lomberg og Paul Krugman (http://www.cnn.com/video/#/video/podcasts/fareedzakaria/site/2009/12/13/gps.podcast.12.13.cnn) om klimaendringene påpekte Bjørn blant annet at det i EU ser ut som om eventuelle støttemidler fra EU til å bekjempe klimaendringene vil i sin hovedsak tas fra budsjettene som i dag går til u-hjelp. Hvis det utfallet av finansieringen så vil dette ta livet av 4-5 millioner mennesker. Befolkningen i utviklingslandene er mye mer bekymret over fattigdommen enn klimaendringene.

Erik Solheim hevdet denne uken at ”det dreier seg om menneskenes overlevelsesevne”. Det er tullprat og en skremselspropaganda som er ille å høre på fra en ledende politiker. Solheim, hvis du virkelig var opptatt av menneskenes overlevelsesevne og heve kvaliteten på jorden, så burde du begynne i en helt annen ende enn klimaproblemene. Men du snur vel kappen etter vinden for å få oppmerksomhet knyttet til København.

Jeg spør som følger: Tenk deg hva vi kunne gjort med alle de andre problemene hvis vi hadde fokusert like mye på de som på klimaproblemet? Da hadde jorden helt sikkert vært ett enda bedre for mange flere mennesker.

KLIMAFORSKNING OG POLITIKK

Jeg synes det er interessant å observere den fanatisme som synes å eksistere når klimaendringene diskuteres. I denne uken så vi dette tydelig gjennom debatten i Tabloid på TV2 med Jørgen Randers og Siri Kalvig i spissen for de som hevder at ”det er vitenskaplig bevist at klimaendringene er skapt av oss mennesker”. Mao rent underforstått så mener de at alle andre forskere som sår tvil om dette er noen ”tullinger” og at vi ikke skal kaste bort tiden på å diskutere dette noe mer. Vel, vel …. jeg er enda mer skeptisk til de som deltar i denne debatten som hevder at de ”har funnet frem til sannheten”. Spesielt illevarslende er det når dette kommer fra personer som har universitetsutdannelse og som burde vite bedre hvordan vitenskapelige teorier fungerer og hele tiden utfordres.

Politikk og vitenskap har alltid vært en dårlig kombinasjon. Våre politikere selger jo sine budskap som en slags ”sannhet” mens vitenskapen lever av å så tvil om eksisterende teorier og hele tiden utfordre den gjeldende teori. Mao så vil politikere alltid klare å finne frem til en vitenskapsteori som støtter deres eget politiske budskap, uten at dette kan tas til inntekt for at man har funnet frem til ”sannheten”. Det finnes ingen absolutte sannheter i vitenskapen. Det trodde jeg virkelig at Randers og Kalvig hadde fått med seg!

Det medfører selvfølgelig riktighet at den store majoriteten av forskere i dag har konkludert med at klimaendringene er ett faktum og at disse har en stor negativ betydning for jorden og oss mennesker. Det finnes dog en liten minoritet blant forskere som tillater seg å være skeptisk fordi de mener at klimaendringene kan tilskrives variasjoner i intensiteten fra solen samt at den tidsrekke av data vi sitter på ikke er tilstrekkelig robust til å dra disse konklusjonene. Slike diskusjoner og motstridene teorier er akkurat det vitenskapen er bygd på, og nye teorier blir godkjent eller forkastet på bakgrunn av nye data. Diskusjonene kan gå over mange tiår før man kommer frem til en ny ”godkjent teori”. Jeg synes det er tragisk å observere at man nå prøver å kneble forskere som har andre teorier om klimaendringer med å henge de ut i en form for gapestokk. Det er nesten så jeg får en følelse om at man aller helst skulle sett at de ble brent levende på bålet. Jeg minner dere om at det er ikke så mange hundre år siden man mente at jorden var flat, og at den lille minoritet som hadde en annen teori ble sett på som kjettersk med ditto avstraffelse. Det er rett og slett forstemmende at ikke politikere eller miljøorganisasjoner aktivt oppfordrer og støtter ny forskning rundt årsaken til klimaendringene.

Det er svært viktig at vi skiller mellom vitenskap og politikk. Fanatisme og massesuggesjon er farlig, spesielt hvis man tar feil! Forskning må stimuleres og aktivt støttes for at vi skal utvikle oss videre. Ingen ting ville være mer ille enn å iverksette mange tiltak som ikke har betydning for klimaendringene, fordi man har valgt feil bruk av virkemidler som skyldes feil forståelse av årsak-virkningsforhold i klimaendringene. Da er jo all kredibilitet forsvunnet og få vil gidde å bry seg om problemstillingen.

Kjære leser, dette er ikke ett innlegg som skal forstås dit hen at vi ikke skal iverksette tiltak knyttet til klimaendringer. Snarere tvert om, vi må starte nå, og det er en jobb som politikerne er ansvarlig for å få gjennomført. Det er imidlertid svært uheldig å konkludere med at klimaendringene er vitenskaplig bevist. I vitenskapen finnes det ikke 100% sikre sannheter. Gjeldende teorier skal alltid, testes, utfordres og vurderes mot nye data kontinuerlig. Det er nærmest ett slags evig vitenskaplig kretsløp som vi er avhengig av å stimulere til. La oss for all del ikke kneble de forskere som er uenig i gjeldende teori. Jeg hadde virkelig trodd at Randers og Kalvig hadde fått med seg dette, og det er derfor ekstra skuffende å observere at de står i front for hylekoret som mener at vi ikke skal kaste bort tiden med å diskutere alternative teorier. Det går an å gjennomføre to ting på en gang - klimatiltak i kombinasjon med ny klimaforskning.

Frank

BIODRIVSTOFF – NÅ ER SPILLET I GANG IGJEN!

Det var en gang for veldig lenge siden at vi ble fortalt fagre eventyr fra våre politikere om at biodrivstoff er løsningen på verdens avhengighet av fossile drivstoffkilder. Jeg har hele tiden hevdet at dette er en av de største ”energipolitiske misforståelser og miljøsvindel” som er fremført. Jeg hadde ett inderlig håp om at ”biodrivstoff” debatten endelig var gravlagt en gang for alle, men den gang ei. I de siste ukene har vi enda engang bivånet det politiske spillet i Norge der de som uttaler seg om temaet overhodet ikke har satt seg skikkelig inn i aspektene knyttet til biodrivstoff. Det er ikke fritt for at jeg begynner å bli trøtt og lei av den naivitet som den politiske maktelite utøver på vegne av vårt samfunn knyttet til energipolitikk. Derfor vil jeg prøve å påpeke noen viktige forhold som ikke har sett dagens lys i den populistiske debatten om biodrivstoff.


FN (http://www.un.org/en/) har nylig utgitt en rapport som grundig omhandler miljøaspektene knyttet til biodrivstoff. Likeså finnes det god artikkel fra Science (http://www.sciencemag.org/, forfattet av Jerry M. Melillo, John M. Reilly, David W. Kicklighter, Angelo C. Gurgel, Timothy W. Cronin, Sergey Paltsev, Benjamin S. Felzer, Xiaodong Wang, Andrei P. Sokolov, and C. Adam Schlosser) som tar for seg temaet på en vitenskaplig måte. Hovedkonklusjonen fra disse er klar;

• Noen former for kan være akseptable sett fra ett miljømessig synspunkt, mens andre forurenser betydelig mer enn fossile drivstoff. Biodrivstoff fra sukkerrør i Brasil er den eneste biodrivstoff form som får godkjent stempel i og med at sukkerrørene faktisk bidrar til en netto negativ effekt av Co2 (dvs de suger opp mer Co2 enn de slipper ut). Mens mais, som brukes i USA, vil i de fleste tilfeller føre til mer utslipp av Co2 enn forbrenning av fossile kilder. Det mange glemmer et at det kreves energi for å produsere biodrivstoff (både til planting, innhøsting, produksjon og transport), og det må tas med i regnestykkene. Palmeolje fra regnskogen er enda verre, og noe vi for all del må avstå fra å produsere i sin helhet (men det skjer dessverre fremdeles)
• Landbaserte former for dyrket biodrivstoff bidrar til å forverre drivhuseffekten ytterligere enn forbrenning fossile drivstoff. Dette skyldes i hovedsak dinitrogenoksid (nitrous oxide, N2O) som frigjøres i forbindelse med gjødsling av landområder for å dyrke frem det biologiske marterialet. Denne gassen er betydelig verre for drivhuseffekten enn Co2 utslipp.
• Uten bruk av gjødsel så vil det være behov for minst 3 ganger så stort areal enn bruk av gjødsel for å produsere samme mengde. Det kan i sin konsekvens medføre avskogning av store områder, med tilsvarende mindre naturlig opptakt av Co2 i det biologiske kretsløp.
• Rapporten fra Science viser dessverre at vi må forvente at Co2 utslippene er større enn det som plantene tar opp fra atmosfærene helt frem til midten av dette århundre (mao – Co2 effektene av biodrivstoff har en negativ effekt på miljøet) og at det er først i siste halvdel av dette århundre at C02 fra biodrivstoff fra planter vil ha en positiv effekt på miljøet. Det er dessverre ikke tilfellet med dinitrogenoksid som aldri vil få ett positiv miljøregnskap.

Den samlede produksjonen av etanol har nesten firedoblet seg i løpet av få år og utgjør nå i overkant av 50 milliarder liter i året. Dessverre så vokser verdens befolkning enda i mange år, selv om de siste befolkningsrapportene nå viser at vi kan forvente oss en reduksjon blant OECD landene. Vi kan forvente at konkurransen mellom mat og drivstoff vil tilta i årene fremover. Rent arealmessig betraktet så har vi mer enn nok areal til matproduksjon og biodrivstoff. Men dette krever i sin tur en avskogning som neppe er en ønskelig utvikling. Det er derfor misvisende argumentasjon fra politisk side at problemet dreier seg om konkurranse mellom mat og biodrivstoff. Det er de miljømessige aspektene ved beslag på store landarealer som er kjernen i problemet og ikke konkurransen med matproduksjon.

Når det gjelder innføring av miljøavgift på biodrivstoff så er det helt opplagt at regjeringen er nødt til å innføre denne avgiften enn så lange biodrivstoff ikke er bedre enn fossile drivstoffkilder. Men det er veldig gammelt nytt at biodrivstoff ikke løser våre klimaproblemer, og derfor en politikk som regjeringen kunne besluttet for veldig mange år siden. Jeg finner det mildt sagt forunderlig at de firmaer som har startet virksomhet innen dette feltet ikke har skjønt at det vil være en overhengende fare for at politikeren innfører avgifter på dette så lenge det har en negativ miljøeffekt. Det blir snakket mye om at neste generasjons biodrivstoff vil løse problemene, men det er det altså ingen vitenskapelig dokumentasjon som tilsier dette enda. Argumentasjonen er nok dessverre basert på ”ønske tanker” fremfor fakta og vitenskaplig dokumentasjon. Når det er sagt så mistenker jeg regjeringen for at innføringen av avgiften neppe skyldes ett ”glødende engasjement for miljøet”, men snarere det faktum at pengekassen til staten ville blitt mindre ved salg av avgiftsfri biodrivstoff. Ett bortfall av disse avgiftene kunne komme til å bli ett betydelig problem for inntektene til staten, og hvilke skatter skal man da innføre for å dekke dette gapet? Til syvende og sist dreier dette seg om penger, og ikke noe annet. Denne fiskale problemstillingen har enda kommet frem i de siste ukers debatt, kanskje på tide at noen setter dette på dagsorden.

Ha en god helg

Frank