BIODRIVSTOFF – NÅ ER SPILLET I GANG IGJEN!

Det var en gang for veldig lenge siden at vi ble fortalt fagre eventyr fra våre politikere om at biodrivstoff er løsningen på verdens avhengighet av fossile drivstoffkilder. Jeg har hele tiden hevdet at dette er en av de største ”energipolitiske misforståelser og miljøsvindel” som er fremført. Jeg hadde ett inderlig håp om at ”biodrivstoff” debatten endelig var gravlagt en gang for alle, men den gang ei. I de siste ukene har vi enda engang bivånet det politiske spillet i Norge der de som uttaler seg om temaet overhodet ikke har satt seg skikkelig inn i aspektene knyttet til biodrivstoff. Det er ikke fritt for at jeg begynner å bli trøtt og lei av den naivitet som den politiske maktelite utøver på vegne av vårt samfunn knyttet til energipolitikk. Derfor vil jeg prøve å påpeke noen viktige forhold som ikke har sett dagens lys i den populistiske debatten om biodrivstoff.


FN (http://www.un.org/en/) har nylig utgitt en rapport som grundig omhandler miljøaspektene knyttet til biodrivstoff. Likeså finnes det god artikkel fra Science (http://www.sciencemag.org/, forfattet av Jerry M. Melillo, John M. Reilly, David W. Kicklighter, Angelo C. Gurgel, Timothy W. Cronin, Sergey Paltsev, Benjamin S. Felzer, Xiaodong Wang, Andrei P. Sokolov, and C. Adam Schlosser) som tar for seg temaet på en vitenskaplig måte. Hovedkonklusjonen fra disse er klar;

• Noen former for kan være akseptable sett fra ett miljømessig synspunkt, mens andre forurenser betydelig mer enn fossile drivstoff. Biodrivstoff fra sukkerrør i Brasil er den eneste biodrivstoff form som får godkjent stempel i og med at sukkerrørene faktisk bidrar til en netto negativ effekt av Co2 (dvs de suger opp mer Co2 enn de slipper ut). Mens mais, som brukes i USA, vil i de fleste tilfeller føre til mer utslipp av Co2 enn forbrenning av fossile kilder. Det mange glemmer et at det kreves energi for å produsere biodrivstoff (både til planting, innhøsting, produksjon og transport), og det må tas med i regnestykkene. Palmeolje fra regnskogen er enda verre, og noe vi for all del må avstå fra å produsere i sin helhet (men det skjer dessverre fremdeles)
• Landbaserte former for dyrket biodrivstoff bidrar til å forverre drivhuseffekten ytterligere enn forbrenning fossile drivstoff. Dette skyldes i hovedsak dinitrogenoksid (nitrous oxide, N2O) som frigjøres i forbindelse med gjødsling av landområder for å dyrke frem det biologiske marterialet. Denne gassen er betydelig verre for drivhuseffekten enn Co2 utslipp.
• Uten bruk av gjødsel så vil det være behov for minst 3 ganger så stort areal enn bruk av gjødsel for å produsere samme mengde. Det kan i sin konsekvens medføre avskogning av store områder, med tilsvarende mindre naturlig opptakt av Co2 i det biologiske kretsløp.
• Rapporten fra Science viser dessverre at vi må forvente at Co2 utslippene er større enn det som plantene tar opp fra atmosfærene helt frem til midten av dette århundre (mao – Co2 effektene av biodrivstoff har en negativ effekt på miljøet) og at det er først i siste halvdel av dette århundre at C02 fra biodrivstoff fra planter vil ha en positiv effekt på miljøet. Det er dessverre ikke tilfellet med dinitrogenoksid som aldri vil få ett positiv miljøregnskap.

Den samlede produksjonen av etanol har nesten firedoblet seg i løpet av få år og utgjør nå i overkant av 50 milliarder liter i året. Dessverre så vokser verdens befolkning enda i mange år, selv om de siste befolkningsrapportene nå viser at vi kan forvente oss en reduksjon blant OECD landene. Vi kan forvente at konkurransen mellom mat og drivstoff vil tilta i årene fremover. Rent arealmessig betraktet så har vi mer enn nok areal til matproduksjon og biodrivstoff. Men dette krever i sin tur en avskogning som neppe er en ønskelig utvikling. Det er derfor misvisende argumentasjon fra politisk side at problemet dreier seg om konkurranse mellom mat og biodrivstoff. Det er de miljømessige aspektene ved beslag på store landarealer som er kjernen i problemet og ikke konkurransen med matproduksjon.

Når det gjelder innføring av miljøavgift på biodrivstoff så er det helt opplagt at regjeringen er nødt til å innføre denne avgiften enn så lange biodrivstoff ikke er bedre enn fossile drivstoffkilder. Men det er veldig gammelt nytt at biodrivstoff ikke løser våre klimaproblemer, og derfor en politikk som regjeringen kunne besluttet for veldig mange år siden. Jeg finner det mildt sagt forunderlig at de firmaer som har startet virksomhet innen dette feltet ikke har skjønt at det vil være en overhengende fare for at politikeren innfører avgifter på dette så lenge det har en negativ miljøeffekt. Det blir snakket mye om at neste generasjons biodrivstoff vil løse problemene, men det er det altså ingen vitenskapelig dokumentasjon som tilsier dette enda. Argumentasjonen er nok dessverre basert på ”ønske tanker” fremfor fakta og vitenskaplig dokumentasjon. Når det er sagt så mistenker jeg regjeringen for at innføringen av avgiften neppe skyldes ett ”glødende engasjement for miljøet”, men snarere det faktum at pengekassen til staten ville blitt mindre ved salg av avgiftsfri biodrivstoff. Ett bortfall av disse avgiftene kunne komme til å bli ett betydelig problem for inntektene til staten, og hvilke skatter skal man da innføre for å dekke dette gapet? Til syvende og sist dreier dette seg om penger, og ikke noe annet. Denne fiskale problemstillingen har enda kommet frem i de siste ukers debatt, kanskje på tide at noen setter dette på dagsorden.

Ha en god helg

Frank